Kriminelle nettverk i Sahara-ørkenen tjener store penger på menneskesmugling. Utrop har snakket med somaliere i Norge og utlandet som har vært utsatt for smuglerne, eller planlegger en farefull ferd gjennom ørkenen og over havet til Europa.

Den nyeste masseforflyttingen av afrikanske migranter fra land sør for Sahara til Europa har skapt internasjonale medieoppslag. I Sahara-ørkenen jakter væpnede libyske militsgrupper og banditter på migranter som forsøker å krysse ørkenen for å ta turen over Middelhavet til Europa. Militsgruppene inngår i kriminelle nettverk som kidnapper alle de støter på i ørkenen.

Somaliske migranter er en av de gruppene som oftest krysser Sahara. For å klare det, er de avhengige av menneskesmuglere. Turen gjennom Sahara-ørkenen og over Middelhavet fremstår som den enkleste måten å komme seg til Europa. Noen ganger lokker smuglerne lokalbefolkningen aktivt, f. eks med tilbud om å reise på lånte penger og betale senere.

– Dette er en enkel måte å komme til Europa. Smuglerne betaler reiseutgifter for oss til vi kommer til Libya, sier Hussen Yusuf….

Les hele artikkelen her: UTROP.NO 

[adsenseyu2]

Idaacada codka mareykanka ee VOA-da, laanteeda afka soomaaliga ayaa idaacadii subaxnimo ee maanta ku wareysatay Axmed Cali Ashkir oo kamid ah dadkii soomaalida ahaa ee dhawaantan laga tarxiiley Norwey. Wareysiga Axmed ayaa wax badan u eg kii ay warbaahinta NorSom News la yeelatay labo maalmood kahor, balse waxaan mar kale wareysiga VOA-da u daabaceynaa si dadka eysan wali ka dhaadhicin arintan, ay mar kale dhagahooda u maqlaan.

Halkan ka dhageyso Wareysiga Axmed Cali Ashkir iyo VOA-da.

[adsenseyu1]

Ilaa maalintii daraad aheyd, waxaa nasoo gaaray fariimo boqolaal gaarayo oo ka imaanayo dad kala duwan, kuwaas oo wax naga weydiinayay arimaha dadka la celiyay. Dadka nala soo xiriirey intooda badan waxay ahaayeen dad dhibaatooyin xaga sharciga ah ay heystaan, kuwaas oo raadinayo macluumaad iyo faah-faahin ka baxsan wararka aan soo daabacno. Waan dareensanahay in arintan ay leedahay wel-wel iyo walaac aad u weyn, balse saaxiibayaal idinma siin karno telefoonada iyo macluumaadka dadka wadanka laga tarxiiley, ama dadka kale ee aan warka kasoo xiganeyno, hadii aysan ayagu raali ka aheyn in telefoonkooda ama macluumaadkooda la siiyo qof kale oo aysan aqoon. Waxaan rejeyneynaa inaad arintaas fahantaan, wixii war ah oo soo kordhana halkan ayaan soo galin doonaa.

Dadka nasoo wacey qaarkood(gaar ahaan haweeney caan ka ah Oslo iyo agagaarkeeda, marna isku soo taagtey doorashada golaha deegaanka Oslo) ayaa nagu tilmaamey inaan nahey beenaalayaal sumcada ka dilayo madaxda Airportka Aden Cade, halka qaar kalena ay nagu eedeeyeen inaan arintan ka neelahay arimo siyaasadeed oo la xiriira doorashada dhawaan ka dhaceyso wadankeenii. Waan dareensanahay in ay jiraan dad asxaabtiina ah ama qaraabadiina ah oo ka shaqeeyo ama maamula xarumaha dowlada  ee lugta ku lahaan karo arintan la xiriirta dadka la tarxiilayo, sidaas darteedna ay jiri karto caadifad ama dareen xoogan oo aad ka qaadeen wararka iyo wareysiyada aan soo daabaceyno. Balse waxaan kaliya oo aan masuul ka nahay waxa aan qorno, sidii aan u fasiraneysaana waa xagiina. NorSom News waa warbaahin lokal ah oo ka waranda dhacdooyinka kusoo kordha jaaliyada soomaaliyeed ee Norwey, arimaha ku leh Soomaaliya iyo siyaasadeeda la xiriiro wax kama qorno. 

Warbaahinta NorSom News ayaa ku guuleysatay iney xiriir khadka telefoonka ah la sameyso muwaadin kale oo soomaali ah, kaas oo bishii lasoo dhaafey  si khasab ah looga tarxiiley Norwey. Muwaadinkan oo magaciisa noogu soo gaabiyey Aden ayaa sheegay in markii laga dejiyay garoonka Aden Cade lagu xanibey halkaas, lagu amrey inuu la yimaado qof damiin ka noqdo. 

[adsenseyu2]

Halkan ka Dhageyso codka iyo wareysiga Mr Aden oo hada ku sugan magaalada Muqdisho.

https://www.youtube.com/watch?v=Al0wK54ujA0

Warbixintii aan shaley soo daabacney, waxaan ku sheegnay in dhamaan dhalinyarada wadanka laga tarxiiley laga dejiyay Airportka Aden Cade ee magaalada Muqdisho. Baaritaan iyo u kuur-galid kadib, waxaan soo ogaaney in sadex kamid ah dhalinyarada wadanka laga tarxiiley bishii hore ay ahaayeen soomaali, balse dhalashadoodu ay aheyd Ethiopian. 

Qof xog ogaal ah oo aan la xiriirney ayaa sheegay in dhalinyaridan diyaarada Turkish Airweys looga dajiyey wadanka Jabuuti, halkaas oo laga sii saarey diyaarad kale. Qofka aan warka kasoo xiganeyno nooma xaqiijin karo meesha dhalinyaradaas laga dajiyey ugu danbeyn, balse wuxuu noo sheegay inuu u maleynayo in laga dajiyey Airportka Garaad Wiil-Waal ee magaalada Jigjiga.

Dhanka kale ilaa hada waxaan xaqiijin karnaa tirada afar qof oo soomaali ah oo laga dajiyey Airportka Aden Cadde ee magaalada Muqdisho. Saaka aroortii hore ayaan isku deyney inaan xiriir la sameyno saraakiisha maamusha garoonka Aden Cade, balse nooma suurtogalin inaan helno qof warbixin faah-faah naga siiyo muwaadiniintan soomaalida ah ee wadanka Norwey laga tarxiiley.

Wali waxaan kujirnaa raadinta iyo soo uruurinta xogta ku saabsan dadka soomaaliyeed ee laga tarxiiley Norwey. Wixii arintaa ku saabsan oo soo kordha, dib ayaan kasoo galin doonaa. 

[adsenseyu2]

Sida ay warbaahinta NorSom News kasoo xiganeyso ilo xog-ogaal ah, waxaa bishii aan soo dhaafney ee September wadanka Norwey si khasab ah looga tarxiiley dad soomaali ah oo gaarayo ilaa 10 qof. Dadkan oo intooda badan ahaa dad loo diidey sharciga magangalyada wadanka ayaa waxaa dhamaantood laga dejiyay garoonka Aden Cadde International Airport, Waxaana halkaas ku qaabiley saraakiil ka socoto laanta socdaalka ee dowlada federaalka ah ee Soomaaliya.

[adsenseyu2]

Dadka la celiyay ayaa isugu jiro dad laga qab-qabtey kaamamka qoxootiga iyo waliba magaalooyinka waaweyn ee wadanka qaarkood. Ilo xog-ogaal ah oo aan la xiriirney ayaa sidoo kale noo xaqiijiyay in dadka la tarxiiley uu kamid ahaa aabe soomaaliyeed oo shan caruur ah oo uu dhaley horey looga qaatey. 

Warbaahinta NorSom News ayaa xiriir la sameysay Axmed Cali Ashkir oo kamid ah dadka la celiyay. Axmed oo mudo kunoolaa magaalada Kristiansand ayaa waxa hada ku suganyahay magaalada Muqdisho oo laga dejiyay khamiistii aan soo dhaafney oo ay bishu ahayd 29-9-2016, waxaana la qabtey talaadadii hore. Diyaarada Turkish Airweys ee axmed lagu tarxiiley, waxaa dhinac ka saarnaa xeer ilaaliayaha guud ee qaranka soomaaliya Dr. Axhmed Cali Daahir.

Wali waxaan kujirnaa khaqiijinta iyo raadinta wararka saxda ee ku saabsan dadka soomaaliyeed ee Norwey laga tarxiiley, balse tirada guud ee naloo sheegay ilaa hada waa 10 qof oo meelo kala duwan la qabtay.

Halkan ka dhageyso codka Axmed Cali Ashkir. 

https://www.youtube.com/watch?v=2egu5_h9go4

Ururka Second-class citizens wuxuu ogaysiinayaa dhamaan soomaalida reer Norwey ee dhibaatada xaga sharciga ah ay soo gaartey inay lasoo xiriiraan, una soo gudbiyaan macluumaadkooda. Ururka SCC ayaa  maalinta talaadada ee soo socoto(4-10-2016) kulan la yeelan doono xubno ka tirsan xisbiga SP. Ururka SCC ayaa horey ula kulmey xisbiyo ay kamid yihiin AP iyo SV.

https://www.youtube.com/watch?v=Lg2lKcUK9_A

[adsenseyu2]

Maxkamada Oslo ayaa shaley xukuntay afar nin oo lagu eedeeyay inay leysinka wadida taksiga ku iibin jireen magaalada. Afartan ayaa lagu xukumay xukuno xabsi oo u dhaxeeyo sadex ilaa 10 bilood. 

Sidoo kale waxaa dacwad lagu soo oogay ilaa 32 qof oo la sheegay inay magaalada si sharci daro ah taksi ugu wadeen, kadib markii ay niman ka iibsadeen leysinka taksiga. Afartan nin oo dhalashadooda aan la sheegin ayaa leysinka ku iibin jiray lacag u dhaxeyso 25 ilaa 30 kun.

Afarta ninba waxay diideen inay wax danbi ah sameeyeen, iyaga oo iska fogeeyay dhamaan dacwadihii lagu oogay. Mid kamid ah raga lasoo dacweeyay ayaa sheegay in uu leysinka taksiga ka iibsaday nin soomaali ah oo magaalada ku iibiyo leysinka, uuna u dhaxeeyay ninkaas soomaaliga ah iyo sadex qof oo kale oo leysinka u baahnaa.

Ifølge den ene tiltalte hadde han selv kjøpt kjøreseddel fra en somalier og var bare mellommann for tre andre menn som ville ha falsk kjøreseddel…les mer på norsk her: 

Xigasho/kilde: Aftenposten.no

[adsenseyu2]

Arbacadii lasoo dhaafay ayay dowlada Norwey sheegtay inay UDI-da siin doonto lacag gaareyso 177 milyan, lacagtaas oo ay dowlada sheegtay in loogu talogalay in wax looga qabto howlo ay kamid yihiin baaritaanka iyo dabogalka dadka ka sheegay aqoonsigooda, sidaasna ku helay sharciga magangalyada wadanka.

[adsenseyu1]

Agaasimaha UDI-da Frode ForFang ayaa sheegay in maadaama ay yaraadeen dadkii wadanka magangalyada soo weydiisan jirey, ay hada waqti u heli doonaan baaritaanka iyo dabogalka dadka looga shakisanyahay inay dhalashadooda ka been sheegeen. Frode ayaa hadalkiisa raaciyay in lacagta ay dowladu ay UDI-da siisay ay ku isticmaali doonaan tabobarka iyo aqoon kororsi cusub oo loo sameeyo dadka ka shaqeyn doono kiisaska dadka laga shakisanyahay.

Wargeyska Adresseavisen ayaa agaasimaha UDI-da weydiiyay su aal ah inay jiraan dad ka yimid wadamo gooni ah oo ay isha ku hayaan.

Forfang ayaa ku jawaabay inay adagtahay in la ogaado tirada dhabta ah ee dadka ka been sheegay dhalashooda, balse inay jiraan dadka qaar ka been sheegay inay dhalasho ahaan kasoo jeedaan wadamada Soomaaliya iyo Falastiin, sidaasna sharciga magangalyada ku helay. 

Waxaan aragney dad dhowr oo sheeganaya inay Soomaaliya kasoo jeedaan, laakiin dhalasho ahaan ka yimid wadamo kale. Sidoo kale waxaa jiro dad sheeganaya inay Falastiin kasoo jeedaan, laakiin xaqiiqo ahaan ka yimid wadanka Jordan ee dariska la ah Falastiin.

Agaasimaha UDI-da ayaa tusaale ahaan usoo qaatay, Khaled Xaaji Ahmed oo ahaa siyaasi soomaali ah oo ka tirsan ururka dhalinyarada xisbiga AP. Baaritaan kadib ayay UDI-du sheegtay in Khaled uu asal ahaan ka yimid Djabuti, uuna ka been sheegay dhalashadiisa markii uu wadanka iska dhiibayay. Sanadkii 2015 ayaa Norwey laga tarxiiley, sidoo kale waxaa xayiraad laga saarey inuu safar danbe ku yimaado wadanka Norwey ama qaarada yurub oo dhan. Khaled waxa uu la dhashey allah ha naxariistee Ismaaciil Xaaji Axmed oo ahaa wiilkii dhalinyarada ahaa ee ku dhintey xasuuqii Utøya.

Sylvi Listahaug oo ah wasiirka arimaha soo galootiga iyo isdhexgalka bulshada ayaa idaacada P4 u sheegtay in dowladu ay ogtahay in dad badan oo magangalyo doonayaal ahaa ay  ka been sheegay dhalashooda, sidaasna ay sharciga ku heleen. Waxayna sheegtay in dowladu ay dadaal ugu jirto sidii ay ogaan laheyd xaqiiqada dhalashada dadkaas, Kuwii ay ku cadaato inay ka been sheegeen dhalashadoodana sharciga lagala noqdo, loona celiyo wadankoodii ay asal ahaan ka yimaadeen. 

Waxaa sanadkan wax badan hoos u dhacay dadkii magangalyada soo weydiisan jirey Norwey, dad badan ayaana ka warsugayay talaabada xigta ee wasiirad Listhaug oo shaqada ay dowladu ay u xilsaartey ay kamid tahay isdhexgalka bulshada. Dadka qaarkii ayaa islahaa in maadaama ay hada hoos u dhaceen dadkii wadanka iska soo dhiibi jirey ay dowladu waqti gelin doonto dib u dejinta dadka sharciga helay ee wadanka weli ku cusub. Waxaana hadalkan UDI-da iyo wasiirad Listhaug ku cad in dowlada ay xooga saari doonto, sidii looga dabo tagi lahaa dadka sharciga helay, ee looga shakisanyahay inay ka been sheegeen dhalashadooda.

Eg meistrar tre språk. Det er somalisk som er morsmålet mitt. Norsk som andrespråk og så har du engelsk som tredjespråk, forklarar Qaman Musse på kav stavangersk.

Framtida møter han på Universitetet i Oslo etter førelesninga med François Grosjean, professor emeritus ved Université de Neuchâtel i Sveits.

Professoren, som har fordjupa seg i fleirspråklegheit, definerer ein fleirspråkleg som «ein som kan to eller fleire språk – eller dialektar».

I høve den europeiske språkdagen 26. september er Grosjean på Universitetet i Oslo for å halde føredrag om fleirspråklegheit og den norskætta amerikanske språkforskaren Einar Haugen (1906-1995).

– Du må ikkje bli fødd med to språk. Éi av mange mytar om fleirspråklegheit er at du må ha foreldre som snakkar eit anna språk, men du kan bli fleirspråkleg kva tid som helst. Dei fleste born startar som eittspråklege, forklarar Grosjean til ein fullsett sal.

Blir elevar med nynorsk i opplæringa smartare enn bokmålselevar? Les innlegget!

Somalisk morsmål
I denne salen sit ungdomsskulelærar Qaman Musse, som tek årsstudium i norsk som andrespråk (NOAS) på universitetet.

Då Musse kom til Noreg frå Somalia var han nesten 9 år og hadde lært å lese og skrive i heimlandet. Han hadde morsmålsopplæring gjennom heile barneskulen og heime gjekk det på somalisk.

– Eg vaks opp med åleinefar. Pappa snakka nokre gongar norsk, men eg foreslo at han byta om til somalisk fordi han beherska det betre, ler Musse.

– Eg vil sei at eg er veldig sterk i begge språka, men nokre gongar når eg forklarar ting på norsk for elevane mine i klasserommet, så står eg fast. Då likar eg å bruka andre språk, som engelsk. Eg brukar aldri somalisk. Men norsk er jo eit språk som eg lærte etter at eg var ni år gamal, så eg kjem aldri til å bli like god som andre, forklarar Musse.

35-åringen har mor frå Eritrea, men fordi han aldri lærte språket, kjenner han at han ein viss distanse til det eritreiske samfunnet.

– Det har noko med identitet å gjera. Eg blir litt fattigare fordi eg ikkje kan det andre morsmålet mitt.

Dynamisk språkutvikling
– Ein har jo valfag fransk, tysk, italiensk og spansk på skulen. Det har jo ei høgare stjerne enn urdu og somalisk, seier Musse, som trur at lærarar med fordel kan ta inn andre minoritetsspråk i undervisninga.

Læraren trur at det kan gje desse elevane ei positiv oppleving av fleire av språka som finst i den norske skulen. 

I Noreg er kvar tredje elev fleirspråkleg, men likevel vert fleirspråklegheit sjeldan trekt fram som ein ressurs, viser ei undersøking frå 2015. Språkrådet, som bestilte undersøkinga, meiner at elevane i grunnskulen bør få undervisning i fleire språk enn norsk og engelsk tidlegare enn dei gjer i dag.

LES OGSÅ: Lite framandspråk i skulen: Kva kostar det oss?

Kulturkonflikt
Ifølgje Grosjean er kulturkonflikten, som ofte følgjer med det å vere fleirkulturell, den verkelege utfordringa for fleirspråklege.

– Å vere fleirspråkleg er nesten lett, men å vere fleirkulturell kan vere tøffare. Når ein endrar miljø, endrar ein òg språket. Mange trur gjerne at ein endrar oppførsel, men dette skjer òg med eittspråklege. Me endrar språket etter situasjonen, seier Grosjean.

Musse opplevde ei identitetskrise i ungdomsåra. Etter å ha vekse opp med berre etnisk norske vener i Stavanger møtte han i ungdomsåra fleire med somaliske røter. 

– Eg ser jo litt annleis ut enn majoritetsbefolkninga. Eg tenkte mykje over: er eg norsk eller somaliar først? Eller er eg begge delar? seier Musse, som landa på sistnemnde.

Han har likevel kjent litt på at han skifta identitet med språket. 

– Når eg snakkar norsk har eg ei litt rolegare tone. På somalisk blir det kanskje litt meir trykk på orda, litt maskulint og røffare. Eg føler meg kanskje litt meir dominant når eg snakkar somalisk. Folk høyrer kanskje litt etter då, seier Musse, som trur det har med tonefallet å gjera

Les hele artikkelen her: Framtida.no 

[adsenseyu2]

Abdi(t.v) fra Florø var en av de 1500 som fikk komme på hagefest hos kongen.

Etter 25 år på tronen inviterte kongen og dronningen til hagefest i Slottsparken i Oslo 1. september og 1500 gjester strømmet inn gjennom portene. En av dem var Abdi Mohammed, fra Somalia og Florø.

Han kom til Norge for seks år siden og bor nå i Florø med familien.

– Jeg tror jeg ble bedt fordi de som inviterer ikke ser på økonomi og sosial status, men er interesserte i hva man har gjort for samfunnet.

Abdi er leder for Norsk Selvhjelp for Flyktninger (NOSFO), en frivillig organisasjon som hjelper de som er nye i Florø. I løpet av uka før selskapet fikk han mange gratulasjoner fra naboer og venner.

Talen til kongen handlet blant annet om at menn kan være glade i menn og kvinner i kvinner, fordi man har frihet til det i det norske samfunnet.

– Jeg følte ikke at det var rart for jeg respekterer dette og vet at Norge er et fritt land der hver og en kan bestemme selv hva han eller hun vil, er Abdis kommentar.

Det han imidlertid likte aller best, var når kongen erklærte at «Nordmenn er også innvandrere som kommer fra Afghanistan, Pakistan, Polen, Sverige, Somalia og Syria.»

Les hele artikkelen her:  Kilde: Firdaposten.no

[adsenseyu2]

Laanta socdaalka iyo agaasinka soo galootiga ee UDI-da ayaa isbuucan soo saartey war ay ku sheegayso inay albaabada u laabi doonto kaamam kale oo dhowr ah, maadaama ay yaraadeen dadkii magangalyada soo weydiisan jirey Norwey. UDI-da ayaa sheegtay in dadka ku jiro kaamam uu dadkoodu yaryahay, loo wareejin doono kaamam kale, si ay u yaraato kharashka ay dowladu ku bixiso kaamam badankoodu ay faaruqa yihiin. Waxayna tani noqonaysaa, markii labaad oo ay UDI-da kaamam albaabada u laabto, mudo hal bil gudaheeda.

Kaamamka ay UDI-da sheegtay inay xireyso ayaa waxaa kamid ah kaamka Veumalléen oo kuyaalo magaalada Fredrikstad. Dadka halkaas degenaa ee loo sheegay in loo wareejin doono meelo kale, ayaa waxaa kamid ah Leylo Cabdi Yuusuf oo mudo aad u badan halkaas ku nooleyd. Wargeyska Fredrikstad Blad ayaa warbixin ka diyaariyay xaaladeeda nololeed iyo dareenkeeda ku aadan arintan xiritaanka kaamkan oo hada ah gurigeeda ay rasmiga u dagantahay.

[adsenseyu2]

Leylo waxay Norwey iska soo dhiibtey sanadkii 2006, waxayna diidmo ka heshay codsigeeda magangalyada, balse waxay racfaan ka qaadatay go-aanadii looga diidey sharciga. Gabadhan soomaalida ah ayaa wadanka sharci la aan ku nooleyd mudo 10 sano ku dhow. Sida uu qorayo FB, Xaalada caafimaad ee gabadhan soomaalida ah ayaa keenayso in jawaabteeda kama danbeysta hadba dib loo dhigayo, go-aan kama danbeys ahna aan laga gaarin arinteeda.

leylo oo ka hadleyso dareenkeeda ku aadan xiritaanka kaamkan ay ku nooleyd mudada dheer ay FB u sheegtay:

Aniga dhan waa yaabanahay, bisha desember ayaan buuxinayaa 10 sano oo aan halkaan degenaa, mana garanayo waxa dhici doono. Waxaan la hadlay dadka dariska ah, kuligeena arintan kadis ayay nagu noqotay, waxaana isweydiineynaa waxa dhici doono waqtiga soo socdo.

Waxaan isbaranay dad badan oo magaalada ku nool, waxaana ka shaqeeyaa suuq lagu iibiyo alaabta macmalka ah. Waxaan halkan ku leeyahay dadka aan ku kalsoonahay, iyagana igu kalsoon. 10 sano kahor ayaan halkan nolol cusub ka bilaabay, weyna igu adagtahay inaan 10 sano kadib aan meel cusub oo aanan aqoon u wareego. Waxaana taas ii dheer xaaladeyda caafimaad oo aan aheyn mid taam ah, waxaan soo marey sadex qaliin. Nasiib ayaan leeyahay maadaama aan hal dhakhtar oo fastlege ah oo halkan ku heystay. Ma aan heysto personnummer( 11-ka number), sidaas darteed hadaan guuro oo meel kale tago, waxaa igu adkaaneyso inaan helo meel aan ka helayo waxyaabihii aan halkan ku heystay. 

Leyla ayaa hadalkeeda raacisay in arintan aysan iyada hada wax ka qaban karin,laakiin ay ku kalsoontahay ilaahay, isagana ay talo saaratay maadaama wax walbe ay gacantiisa kujiraan.

Xigasho/kilde: Fredriksstad Blad 1, Fredriksstad Blad 2

[adsenseyu2]

Maxkamada magaalada Kristiand ayaa maanta 11 bilood oo xarig ah ku xukuntay 26-jir soomaali ah oo lagu soo oogay dacwad ah inuu mindi ku weeraray soomaali kale oo 22 sano jir ah. Waxaa sidoo kale lagu xukumay inuu bixiyo lacag magdhow ah oo isku dar gaareyso 43.000 Nok.

Falkan weerarka mindida loo adeegsaday ayaa bishii April ee sanadkan ka dhacay maqaaxi ay soomaalidu leedahay oo kutaalo magaalada Kristiansand. 26-jirka weerar geystay ayaa lacag deyn ah ku lahaa dhibanaha mindida lagu dhaawacay, sidoo kale wuxuu ka heystay Playstation iyo jaakad. 

26-jirkan soomaaliga ah ayaa marka uu falka geystay ka baxsaday goobta, isaga oo labo saac kadib laga soo qabtay meel aan wax ka badan ka dheereyn meesha uu falka ka dhacay. Mindida uu adeegsaday oo dhererkeedu ahaa 8,5 cm ayaa sidoo kale laga soo helay guriga uu degenaa. 

Warbaahinta lokalka ah ee Kristiansand ayaa sidoo kale qorayo in ninkan soomaaliga ah uu sadex jeer oo hore ay maxkamadu u xukuntay. Hadana ay maxkamadu ka wel-welsantahay  xaaladiisa, maadaama ay maleynayeen in uu kasoo fiicnaaday sidii hore. 

En 26 år gammel mann er dømt til ti måneders fengsel etter å ha knivstukket en tidligere kamerat. Knivstikkingen skjedde på den somaliske kafeen i Festningsgata i Kristiansand…..les mer på norsk her:

Xigasho/kilde: FVN.NO, KRS247.NO

[adsenseyu2]

Kjersti Bakken waa umuliso ka howlgasha qaybta dhalmada ee isbitaalka Bærum. Intii u dhaxaysey sanadkii 2006 ilaa 2013 ayay baaritaan ku sameysay xiriirka ka dhexeeyo wadanka ay haweenka isbitaalka ku umula kasoo jeedaan iyo dhibaatooyinka dhaca xiliga foosha. Dhamaadkii isbuucii hore ayay soo bandhigtey baaritaankeeda oo ay ka diyaarisey PHD-grad.

Journaalka gaarka ay oo ay leeyihiin dhakhaatiirta iyo daawooleyda(farmasøyter) ee Dagens medisin, ayaa warbixin ka qoray baaritaanka Kjersti. Warbixinta umulisadan oo dheer ayaa waxyaabaha ku xusan waxaa kamid ah:

-in dumarka ka yimid wadamada afrika, gaar ahaana Soomaaliya ay yihiin kuwa ugu badan ee khatarta la kulma xiliga foosha ama dhalmada. 

-in dumarka soomaalidu ay xiliga uurka la kulmaan stress iyo wel-wel keena in xaalada ilmaha uurka ku jiro, aysan noqon sidii laga rabay.

-In khatarta ay dumarka soomaalidu ugu jiraan in ilmaha lagu qalo xiliga foosha ay labo jibaar ka badantahan tan dumarka norwiijiga.

-Khatarta ay dumarka soomaalidu ugu jiraan inay dhalaan ilmo uu miisaankiisu ka yaryahay miisaanka caadiga ah ee ilmaha dhasha, ay afar jibaar(4X) ka badantahay tan dumarka kale oo ay xaaladooda daristay.

-Sidoo kale waxay warbixinteeda ku sheegtay in khatarka ay dumarka soomaalidu ugu jiraan inay dhaafaan xiliga loo qabtay ee dhalmada ay labo jibaar(2X) ka badantahay, tan dumarka norwiijiga

-in isticmaalka dumarka soomaalida ee epidural(nooc xanuun baabiye ah?) uu yahay mid aad u yar. 

Kjersti ayaa sheegtay in loo baahanyahay in wax weyn laga qabto dhibaatooyinka dumarka ajaaniibta ah ee xiliga dhalmada, si loo yareeyo farqiga u dhaxeeyo dumarka ajaaniibta ah iyo kuwa wadanka ku dhashay. Waxayna codsaday in wax laga badalo systemka isbitaalada ee xiliga dhalmada, lana shaqaaleysiiyo turjumaano xirfadooda aqooneed ay aad u sareyso, si xaalada dumarkan loola socdo si gooni ah.

Waxay soo jeediay in turjumaan aqoontiisu sareyso uu joogo goobta xiliga ay haweenkan foolanayaan, si xiriirka iyo wadahadalka ka dhaxeeyo umulisada iyo hooyada xiliga foosha, uu u noqdo mid fudud. Kjersti ayaa qireyso in ay dhibaatooyin xaga luuqada ah la kulantay marar badan oo ay ka foolineysay dumar ajaaniib ah.

Umulisadan ayaa sidoo kale soo jeedisay in talooyin fiican dumarka ajaaniibta ah laga siiyo cuntada ay cunayaan xiliga ay uurka leeyihiin. Sidoo kale ay u baahanyihiin taageero maskaxeed iyo waliba mid aqooneed, maadaama qaar badan oo iyaga kamid ah aysan aqoon caafimaad oo badan u laheyn uurka iyo dhalmada.

Bernadette Kumar oo ah agaasimaha waaxda caafimaadka soo galootiga iyo dadka laga tiro badanyahay ayaa sheegtay in warbixinta Kjersti ay tahay mid aad u qiimo badan, oo iftiiminayso waxyaabo badan oo aan horey aqoon fiican loogu laheyn.W

Waxay hadalkeeda raacisay in warbixintan ay hordhigi doonaa wasaarada caafimaadka Norwey, iyaga oo ka rajo qabo in ay wax ka qabtaan farqiga u dhaxeeyo dumarka ajaaniibta ah iyo kuwo wadanka u dhashay.

Xigasho/kilde: dagens medisin papiravis( 22-09-2016, side 23)

Waxaa la ogaysiinayaa dhamaan dadweynaha kunool Oslo iyo nawaaxigeeda inay kasoo qeybgalaan xaflada soo dhaweynta xeer ilaaliyaha guud ee qaranka Soomaaliya DR. Ahmed Ali Dahir oo Norwey u yimid howlo la xiriiro difaacida bad Soomaaliya.

Taariikhda xaflada soo dhaweynta xeer ilaaliha waa maalinta axada ah ee 25-09.2016. Goobtu ay ka dhacayso xaflada soo dhaweynta xeer ilaaliyaha waa Røde kurs, ama adresska: Huasmansgate 7, 0186 Oslo.

Wixii faah-faahin ah ee la xiriira soo dhaweynta xeer ilaalaha qaranka kala xiriir telefoonadan:

90135446 ama 91270090.

Kuligeen aan muujino qadiyad mideysan oo ku aadan difaacada bada qaranka soomaaliyeed. Maalintaas waa in ugu yaraan aan hoolka usoo buuxino xeer ilaaliyaha, si aan u muujino taageeradeena ku aadan difaaca dhaxalka iyo mustaqbalka ubadkeena.