Doon ay la socdeen qiyaastii dad gaaraya 600 oo qof oo tahriib ah ayaa ku degtey Xeebaha dalka Masar meel ku dhaw Kafr al-Sheikh, sida ay sheegeen ciidamada dalka Masar.

Ugu yaraan 150 qof ayaa la soo badbaadiyey, waxaana la heley 29 qof oo meyd ah ilaa hadda, sida warmaahinta dowladda Masar ay sheegtey.

Doonta ayaa ku jeedey dalka Talyaaniga, sida ay werisey wakaaladda wararka Reuters oo xiganaysa warbixin ay ka heshey ciidamada Masar.

Waxaa la aaminsan yahay in dadka doonta saarnaa ay u badnaayeen Afrikaan u dhashey dalalka Bariga Afrika, gaar ahaan Ereteriya og Soomaaliya

[adsenseyu2]

43 personer er bekreftet døde etter at en båt kantret utenfor kysten av Egypt, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Det skal være minst ett barn blant de døde. Flere av de døde er brakt i land av fiskebåter.

Reuters melder at det var om lag 600 mennesker i båten da den kantret. Egyptiske medier skriver imidlertid at det var rundt 300 personer ombord.

Over 150 personer skal være reddet i land. Onsdag ettermiddag leter redningsmannskaper fortsatt etter overlevende i Middelhavet.

Båten kantret i nærheten av havnebyen Rosetta, skriver Sky News.

Flyktningene skal være fra blanta nnet Sudan, Egypt, Eritrea og Somalia.

Informasjonen man har tilgjengelig, tyder på at båten kantret fordi det var flere passasjerer enn den hadde kapasitet til om bord, opplyser en tjenestemann i Beheira til Reuters.

Kilde/xigasho: Aftenposten.no

[adsenseyu2]

Waxaa maanta oo arbaco ah magaalada Oslo ka bilowdey shirka OXLO-konforansen oo ah shir sanad walba mar lagu qabto magaalada Oslo, kaas oo inta badan looga hadlo arimo ku saabsan isdhexgalka iyo wada noolaanshaha shacabka kunool magaalada Oslo guud ahaanteed. Sanadkan wuxuu mowduuca shirku ahaa: sidii shaqo abuur loogu sameyn lahaa dadka qoxootiga ah ee wadanka ku cusub. Waxaa lagu casuumay madax kala duwan oo dowlada ah, maamulka magaalada Oslo, ururada iskaa wax u qabsada ku shaqeeyo, ganacsato iyo waliba dad ayagu qoxootinimo wadanka ku imaaday. Dadka marti lagu casuumay shirkan waxaa kamid ah Safiyo Cabsi Haase oo ah soomaalida Norwey inteeda badan ay wada garanayaan.

[adsenseyu2]

Safiyo ayaa kulanka loogu casuumay si ay talooyin iyo khibradeeda ku saabsan shaqo abuurka ay ula qaybsato dadka kale ee shirka joogay:

Aqoon, Aqoon, Aqoon . Waa wax ugu muhiimsan ee qofka laga rabo inuu la yimaado, si uu horumar nololeed uga gaaro Norwey. Nasiib daro, waxaa caado noqotay in dadka wadanka ku cusub, aqoon heer iskuul aan laheyn loo diro koorsooyin aan dhamaad laheyn, waxbana aysan ka baraneyn.

Waa muhiim in marka hore la ogaaado heerka aqoonta dadka qoxootiga ah, kadib loo caawiyo sidii ku haboon heerkooda aqooneed. Hadii uusan qofku soo dhigan dugsi hoose dhexe, waa in marka loo diraa dugsiga hoose dhexe, kadibna koorsooyin kale. Hadii aan sida saxda ah oo ay isugu xigaan aan wax loo qaban, waligeed qofku ma uuheli doono shaqo. Hadaad qoxooti tahay, wadankana aad ku cusubtahay, wey fududahay inaad  caawinta dowladaaad ku xirnaato, sidaas darteed waa in shuruudo lagu xiraa.

Safiyo ayaa sheegtay in markii ay ayadu wadanka timaaday 1992, ay iska diiday inay qaadato ceyrta dowlada. Ayna raadsatay oo heshay meel ay praksis ahaan uga shaqayso, markii danbena ay waxbarasho bilowday. Safiyo waxay dugsiga hoose-dhexe iyo kan sare uga baxday Norwey, iyada oo kadibna noqotay kalkaaliso caafimaad(sykepleier), waxay sidoo kale heysataa shahaado kale oo master degree ah.

Safiyo ayaa hadalkeeda raacisay in dadka qoxootiga ah badankood ay rabaan inay shaqeeyaan, balse aysan heleyn caawintii ku habooneyd.

Ka muslim ahaan waa xaaraan, oo ma banaano inaad ceyr qaadato adoo shaqeyn kara. Waa shaqeyn karey, sidaas darteed ma rabin inaad noqto ceyr qaate. Waxaan ogahay in dad badan oo muslimiin ah ay kasoo horjeedaan in la qaato deynta ribada la socoto ee jaamacadaha, sababtoo ah diinta ayaa mamnuucday in ribo la qaato. Laakiin waxaa taas kasii daran inaad shaqo-laawe noqoto waxbarasho la aan darteed, sidaasna aad ceyr qaate ku noqotid.

Safiyo haase ayaa sidoo kale sheegtay in aabaheed uu ahaa macalin dugsi quraan, sidaas darteed ay wax xoogaa sifiican uga taqaano diinta islaamka.

Jon Rogstad oo ah madaxa cilmibaarista hey-ada FAFO ayaa si weyn madaxa ugu ruxay hadalka Safio Haase, isaga oo sheegay in qiimeyn la aanta aqoon dadka qoxootiga ah ay tahay dhib weyn oo hadhow ku qasbi karto inay banaanka ka joogaan suuqa shaqada. Isaga oo sheegay in aan si dhab loogu kuurgalin heerka aqoontooda, balse qorshe la aan loo diro koorsooyin aan dhamaad laheyn, kadibna ay garan waayaan meel ay aadaan, sidaas darteed ay banaanka uga baxaan uga suuqa shaqada.

Ujeedada guud ee shirka OXLO konferanse ee sanadkan ayaa ah sidii shaqo abuur loogu sameyn lahaa 1000 qof oo qoxooti ah oo Oslo kommune uu rabo inuu soo qaato sanadkan gudahiisa.

xigasho: Aftenposten, Halden.no, Aftenposten papir avis( 21-09-2016)

[adsenseyu2]

Warar aan kasoo xiganayno journaalada lokalka ah ee deegaanka Porsgrunn ayaa sheegaya in gabar soomaali ah galabta biskoolad lagu handaday  meel aan wax badan ka fogeyn senterka magaalada Porsgrunn. Waxaana falkan ka danbeeyay wiil 18 jir ah oo hada kujiro gacanta booliska.

Sida uu sheegay madaxa howlgalada booliska deegaankaas Vidar Aaltvedt, waxaa gabadhan iyo labo caruur ah oo taagan maxadada lagu sugo busska(Bussholdeplass) soo agmaray baabuur si tartiib u soconayo. Nin kujiray baabuurka ayaa daaqada hoos u dajiyay, isaga oo biskoolad si handadaad toos ah ugu aadiyay madaxeeda.  

[adsenseyu2]

Booliska ayaa sheegay inay xiriir lasoo sameysay gabadhan oo ka argagaxsan dhacda ay la kulantay, iyada oo u tilmaantey taarikada baabuurka. Waxayna galeen howgal ay ku baadigoobayaan baabuurka, iyaga saacad kadibna soo helay baabuurka iyo waliba ninkii gabadha biskoolada ugu handaday. Sidoo kale waxaa baabuurka la saarnaa wiil kale oo 17 jir ah.

Baaritaan kadib ayay boolisku sheegeen in biskoolada uu ninkan watey ay ahayd biskoolada lagu ciyaaro ee kuusha(softgun), balse arintaas ay marmarsiiyo u noqon doonin ninkan handadaada geystay, maadaama uu khalkhal galiyay amaanka qof kale. Waxayna hadalkooda raaciyeen in qofka dhibanaha ah uusan korka ka aqoonsan karin, nooca biskoolada ee loogu handado. 

Lama garan karo sababta rasmiga ee ninkan ku kaliftey inuu falkan geysto, balse booliska ayaan meesha ka saarin inay arintan ku lug lahaan karto howlo naceyb iyo cunsurinimo ah. Waxayna sheegeen in ay wareysi la yeelan doonaan ninkan falka geystay iyo gabadha soomaalida ah ee la handaday.

-En somalisk kvinne med to barn ble truet med en pistolliknende gjenstand ved et kjøpesenter i Porsgrunn lørdag ettermiddag…Les mer på norsk her:

Xigasho/kilde: Agderposten, Ta.no

[adsenseyu2][adsenseyu2]

FRAMSKRITT: Edna Adan Ismail hadde toppjobb i FN og hadde spist kanapeer med noen av verdens fremste ledere. Så fikk hun nok, og reiste hjem for å bidra til bedre barne- og mødrehelse. Da var det 10 jordmødre i hele Somaliland. Så langt har hun utdannet 300.

Direktør og grunnlegger av Edna Adan Maternity Hospital.

Født og oppvokst i Somalia, og var også den første somaliske jenta som fikk stipend for å studere i Storbritannia. Der tok hun jordmorutdannelse.

Da hun returnerte til Somaliland var hun den første jordmoren i landet. Hun giftet seg med politikeren Mohamed Haji Ibrahim Egal som var statsminister i Somalia (1967-1969) og ble hjemlandets førstedame da ektemannen ble president i Somaliland (1993-2002). Hun har også vært Somalilands utenriksminister (2003-2006) og jobbet en årrekke i Verdens helseorganisasjon (WHO). Hele sitt liv har Edna Adan Ismail kjempet for avskaffelse av omskjæring - female genital mutilation (FGM).

Da hun sluttet i WHO solgte Edna Adan Ismail alle sine eiendeler og vendte tilbake til Somaliland for å bygge et sykehuset. Edna Adan University Hospital er regnet som et av de beste sykehusene for barne- og mødrehelse på Afrikas Horn.

Edna Adan University Hospital får støtte gjennom fundraising og fra ulike donorer som Islamic Development Bank. FN-organisasjonen UNFPA bidrar også til utdanning av noen av jordmødrene. Så langt er det utdannet rundt 300 jordmødre ved sykehuset.

Likblek. Stirrende i taket. Et bustete mørkt hår. Dokka som ligger i et svalt klasserom i Edna Adan Univerisity Hospital er omkranset av unge kvinner.

Fra hele Somaliland har de kommet hit til hovedstaden Hargeisa for å bli jordmødre i et land med skremmende høy barne- og mødredødelighet. Et land der de færreste vet hva en jordmor er, og der mødrehelse oftest er overlatt til lokale fødselshjelpere og eldgamle tradisjoner.

Mariam Farah Adem står bøyd over dokka i det dunkle klasserommet. Læreren har bedt henne vise de andre studentene at hun har lært hvordan man setter en vaksine. 21-åringen er vokst opp mot grensa til Puntland i Somalia, etter to års studier er planen å dra hjem igjen for å bidra til bedre helsetjenester i en av Somalilands mer avsondrede regioner. Klassevenninnene klapper når Mariam har vist at hun kan.

– Jeg vil bidra til at flere mødre og deres barn overlever fødselen, sier 21-åringen til Bistandsaktuelt når vi snakker med henne etter timen.

[adsenseyu1]

– Bra i Hargeisa

Somaliland er i ferd med å lege sårene etter borgerkrigen, men sliter med skyhøy arbeidsledighet, jevnlige tørkeperioder, og en av verdens høyeste nivåer av barne- og mødredødelighet, blant annet. Både Somaliland og Puntland hevder området Mariam kommer fra er deres territorium: Delstaten Sool er et av de mest urolige og minst utviklede i den selverklærte republikken. Som store deler av landet er området hovedsakelig bebodd av husdyrnomader.

– Det er stor forskjell på helsefasiliteter. Her i Hargeisa er det bra, men hjemme i Las Anod finnes nesten ingenting.

De siste 25 årene har det vært enorme framskritt innen barne- og mødrehelse globalt. Mødredødeligheten har sunket med 45 prosent og barnedødeligheten med 50 prosent, ifølge tall fra FN. Likevel er komplikasjoner under graviditet og fødsel fortsatt den største dødsårsaken blant kvinner i fruktbar alder, og Afrikas Horn er blant områdene der flest kvinner ikke overlever graviditeten.

Ifølge Unicef dør én somalisk kvinne hver tredje time av fødselsrelaterte komplikasjoner, og det er fortsatt slik at de aller fleste føder i hjemmet, uten assistanse av en jordmor. Mariam forteller at hun har fått masse praktisk trening under studietiden. Verdifull kunnskap hun skal ta med seg tilbake til hjemstedet.

– Jeg har allerede tatt i mot tolv barn. Alle var friske og fine. Jeg har lært så mye her, om barns og mødres helse, og om omskjæring, sier Mariam.

21-åringen peker på kjønnslemlestelse (Female genital mutilation – FGM) som én av de virkelig store utfordringene for bedre mødrehelse og forteller at dét er en av de tingene hun virkelig vil kjempe mot når hun er ferdig utdannet.

– Edna har lært oss alt om komplikasjonene omskjæring skaper for kvinner. Om jeg får egne barn – Insha Allah – skal de ikke skjæres, fordi det er ekstremt skadelig. Når jeg kommer hjem skal jeg være en av Edna soldater i kampen mot omskjæring og for en bedre barne- og mødrehelse.

Edna Aden Ismail har kjempet et helt liv for bedre mødrehelse, og kjønnslemlestelse har vært 78-åringens viktigste kampsak gjennom en kvinnealder. Hun mener de to er tett vevet sammen.

Bistandsaktuelt møter jordmoren på direktør-kontoret i sykehuset som bærer hennes eget navn. De nær 300 jordmødrene som så langt er ferdig utdannet ved sykehuset betyr en mangedobling i et land der tradisjoner og mangel på faglærte har bidratt til stygge dødstall. Da sykehuset åpnet i 2002 fantes bare 10 jordmødre i hele Somaliland. Et (land)som på det tidspunktet hadde 3,5 millioner innbyggere.

På veggen bak pulten til sykehus-gründeren henger bilder av den tidligere førstedamens utallige møter med kjendiser verden rundt. Sammen med sin tidligere ektemann Mohamed Haji Ibrahim Egal, som den gang var Somalilands president – besøkte hun blant annet president Lyndon B. Johnson i Det hvite hus. Dokumentasjonen på veggen vitner om et liv blant beslutningstagere, i rampelyset.

Edna Adan har vært både Somalilands førstedame og utenriksminister (for å nevne noe). Dessuten har hun gjennom en årrekke jobbet for Verdens helseorganisasjon (WHO). 78-åringen forteller at hun fikk nok av tettskrevne rapporter om utvikling og langsiktige mål. At de sorte FN-bilene med privatsjåfør og alle cocktail-selskapene gjorde at hun følte hun var på feil spor. Hun ville hjem, utføre jordmor-gjerningen hun utdannet seg for da hun var yngre. Så hun pakket FN-livet i kofferten og startet Edna Adan Hospital.

Siden er et «University» tilføyd sykehusnavnet. Her bruker hun all sin kunnskap, all sin tid. Hun har til og med innredet en liten leilighet i andre etasje. For å spare utgifter og for å slippe å bruke tid i den tette Hargeisa-trafikken, sier hun.

– Dette er mitt liv, mitt hjem. Ingen kvinner som banker på her, blir bedt om å snu. Jeg har valgt å bo her fordi jeg vil være tilgjengelig. Jeg blir ofte tilkalt om natten når det oppstår komplikasjoner. Det er slik jeg vil ha det, og jeg føler meg velsignet som kan bo og leve slik. Det er her jeg kan gjøre størst forskjell.

Hennes viktigste bidrag til et tryggere og bedre liv for landets innbyggere er opplæring av jordmødre. Det er det hun har viet livet sitt til nå.

– Foreløpig har vi redusert barne- og mødredødelighet til en fjerdedel av det nasjonale gjennomsnittet her ved sykehuset, men vi har fortsatt en lang vei å gå.

Siden åpningen for fjorten år siden har mer enn 19 000 kvinner født ved sykehuset.

– På de årene har vi mistet 55 kvinner under fødsel. 55 kvinner som vi kunne ha reddet, dersom de hadde kommet hit tidligere, dersom de ikke hadde hatt infeksjoner, dersom noen hadde stoppet blødningene. 55 kvinner som kunne vært reddet dersom det hadde vært flere jordmødre. Å utdanne jordmødre er den beste løsningen for å hjelpe kvinner og barn i land med får ressurser. Det tar en femtedel av tiden det tar å utdanne en lege, og jordmødre kan på egenhånd håndtere rundt åtti prosent av de komplikasjoner som oppstår i forbindelse med graviditet og fødsel.

[adsenseyu2]

– En slagmark

De sterile veggene i Edna Adan University Hospital står i kontrast til støvet i gaten utenfor. Der humper den tette trafikken forbi i sneglefart. Til tross for at Somaliland foreløpig ikke er anerkjent som selvstendig av noe annet land i verden, har hovedstaden Hargeisa sett en viss utvikling de senere årene. Diaspora vender hjem for å bidra til å bygge landet, og fravær av konflikt har skapt et bedre terreng for økonomisk utvikling.

Om det er kontrast mellom den støvete veien utenfor og de kjølige operasjonssalene inne i sykehuset, er det voldsom forskjell mellom hovedstaden Hargeisa og landsbygda. I et land der de aller fleste lever tradisjonelle liv, er det fortsatt enorme avstander folk flest må tilbakelegge for å nå fram til helsestasjoner og jordmødre.

– En av studentene dine, Mariam fra Las Anod, sa hun ville være din soldat i…

– Det er akkurat dét jeg ønsker meg. At disse unge jentene skal hjelpe kvinner under svangerskapet slik at de føder sunne barn, og de skal bidra til opplysning om helse generelt og det enorme problemet med omskjæring spesielt. De er mine soldater i kampen for bedre mødrehelse.

Edna Adan Ismail venter ikke på fullførte setninger når hun snakker om det hun brenner for.

– Den beste gaven jeg kan gi mitt folk, er kunnskap – slik at nyutdannede jordmødre kan dra dit hvor folk bor. Og om jobben virker overveldende, må de bare arbeide enda hardere. For dét er veien til fremskritt, det er dét jeg ønsker å lære dem. Min strategi er å utdanne jordmødre og sende de tilbake til landsbygda der de kommer fra. Til de stedene der det nå ikke finnes helsestasjoner eller jordmødre, slik at de kan følge opp kvinner både før, under og etter graviditeten. Det er min master-plan.

– Amputerer med et raskt kutt

Edna Aden Ismail bruker tydelige bilder for å synliggjøre problemene somaliske kvinner står overfor. Enten det er hygiene, bestemødrene som tar i mot somaliske spebarn rett på sanden, eller den store kampsaken gjennom et langt liv: Omskjæring. Vi sitter i sykehusets bibliotek, da hun slenger en liten pamflett på bordet. «Female Genital Mutilation Survey in Somaliland», står det.

– Stålsett deg, sier Edna Adan, og blar i brosjyren.

– Dette er stygt, men det må vises frem.

Undersøkelsen er blant få som er gjennomført i denne delen av verden de siste tiårene, og ble finansiert av Norsk Folkehjelp. Edna Adan blar opp på en side med tre illustrasjoner, slik det vil se ut etter en kjønnslemlestelse. De to første viser mer «moderate» inngrep, mens den tredje viser såkalt Infibulasjon, den verste formen, som også gir stor fare for komplikasjoner når den lille jenta selv en dag skal føde barn. FGM type 3 betyr fjerning av klitoris og kjønnslepper, men også sammensying med unntak av et bittelite hull, slik at menstruasjonsblod og urin kan passere.

«Ingen bedøvelse brukes når denne veldig følsomme delen av kvinnekroppen brutalt kuttes opp », heter det i rapporten som er ført i pennen av Edna Adan Ismail selv. Hun skriver at kniv, knust glass, eller barberblad er blant «instrumentene» som oftest brukes for å skjære i små jentebarn, og at disse redskapene ofte gjenbrukes – uten at de er sterilisert. Rapporten beskriver i detalj og med nøkternt språk lemlestelsene og hvordan barnet holdes fast av flere voksne, samt at operatøren lar fingerneglene gro for å få bedre tak. At torner ofte brukes til å holde sårene sammen etter inngrepet:

«Hurtighet og overraskelsesmomentet er essensielt, så den som utfører inngrepet tar umiddelbart tak i klitoris med fingerneglene og amputerer den med et raskt kutt. Organet vises så frem til et eldre familiemedlem som avgjør om det er tilfredsstillende gjennomført, eller om mer må kuttes bort. Etter at klitoris er tilstrekkelig amputert (…) kan operatøren fortsette fjerningen av kjønnsleppene. Siden de må fjernes hele veien ned, blir dette en veldig messy business, for når barnet på dette tidspunktet skriker og kjemper i mot og blør voldsomt, blir det vanskelig for operatøren å holde fast med bare fingrene og neglene på den glatte huden som skal kuttes mer eller sys sammen».

– Kjønnslemlestelse er et stort monster. Jeg har kjempet i førti år for å få det til å forsvinne. Jeg vet hvilke skader det gjør, for jeg er selv et offer. At jeg ikke selv har fått barn, klandrer jeg FGM for. I tillegg ser jeg hver eneste dag i jobben, hvilken skade det gjør og hvor vanskelig det er å gjennomføre en fødsel når kvinnens fødselskanal er helt ødelagt.

– Taler for seg selv

Edna Adan Ismail er tydelig på at omskjæring er et menneskerettsbrudd med basis i tradisjoner, ikke religion. Hun understreker at islam forbyr skamfering av det kvinnelige kjønnsorgan.

– Vår profet Muhammeds døtre ble aldri skåret, så dette handler overhodet ikke om religion. Men vi trenger ikke gå inn i den retorikken – de medisinske argumentene taler for seg selv.

Ifølge Edna Adan University Hospitals egen forskning er under fire prosent av FGM-inngrepene i Somaliland utført av en helsearbeider.

– Og resten av alle inngrepene. Hvem er det som utfører dem?

Adan stiller spørsmålet selv, men vet svaret så altfor godt. For majoriteten av kjønnslemlestelsene på Afrikas Horn utføres av eldre kvinner, uten formell utdannelse. Konsekvensene er psykiske og fysiske traumer som aldri blir borte. Som svekker oppvekst, skolegang, helse. Og sannsynligheten for at jenta, når hun blir voksen, føder friske barn.

– Den tradisjonelle fødselshjelperen har ingen utdannelse. Hun er en bestemor som har tatt i mot barn fordi det ikke var andre som kunne gjøre jobben. Tallenes tale viser at disse kvinnene ikke har den kunnskapen som trengs, for mange av komplikasjonene vi ser i forbindelse med fødsel er forårsaket av disse kvinnenes inngrep.

Edna Adan sier jordmødrene hun utdanner på sikt skal erstatte de tradisjonelle fødselshjelperne, men at dét vil ta tid.

– Vi må ha jordmødre med kunnskap, men dette må skje med respekt for kultur og tradisjon. Når jeg besøker et lokalsamfunn, gratulerer jeg den lokale fødselshjelperen med det hun får til. Jeg kommer ikke dit og påpeker feil. Jeg vil ikke ødelegge hennes selvbilde eller fornærme, for fortsatt er det slik at mot slutten av dagen vil jeg reise hjem og hun vil bli. Og i morgen skal hun fortsette sitt virke. Men jeg prøver forsiktig, å vise henne ting som kan ha stor påvirkning på hennes gjerning. Vi snakker om å vaske hendene. Om å ha klippet fingerneglene, om å ta av seg ringer. Små men viktige grep hun kan ta slik at sjansen er mindre for infeksjoner.

Somaliske kvinner hadde blant de høyeste ratene av fødselsrelaterte dødsfall i hele verden på begynnelsen av 1990-tallet. Bare Papua Ny-Guinea og Lesotho hadde styggere tall.

– Siden 1991, da jeg var regional rådgiver i WHO, har de to andre fått bedret sin statistikk. Somalia har blitt verre, men her i Somaliland, siden vi begynte dette arbeidet rundt årtusenskiftet, har vi hatt fremgang. Flere helsestasjoner, flere distriktsykehus. Og disse skal vi nå fylle med jordmødre, for man kan ikke bedre mødrehelsen i et land uten utdannet helsepersonell.

Edna Adan forteller at de ved hennes eget sykehus har redusert mødredødeligheten med en fjerdedel av det nasjonale gjennomsnittet. Tallene fra FN hun sammenstiller mot, er bare antagelser. Det er ikke foretatt noen representative undersøkelser på lang, lang tid. Edna Adan presiserer derfor også at de gode tallene fra egen statistikk ikke gjenspeiler situasjonen for hele landet.

– På landsbygda er situasjonen en helt annen. Så langt har vi trent rundt tre hundre jordmødre, men vi trenger minst 1000, så det er fortsatt en lang vei å gå – for på landsbygda har kvinnene ingenting. Og det er der flesteparten lever:

– De er fattige, underernærte, uten utdannelse. Det er derfor vi utdanner unge jenter, slik at de kan reise hjem til sine hjemsteder og bidra der.

– Har ikke gjort jobben

Edna Adan Ismail tar seg god tid når hun beveger seg gjennom sitt eget sykehus. Snakker med en gruppe pårørende som sitter i et venteværelse, med en ung mor som bysser et gråtende barn i en korridor. Tar i mot en viktig beskjed fra en overlege som haster forbi, og titter innom avdelingen for fortidligfødte, der det ligger tre små nurk i hver sin kuvøse. Hun har akkurat vist frem en av operasjonssalene da sier hun har noe viktig å meddele om FNs siste storsatsing:

– Jeg jobbet for FN i mange, mange år. Jeg har klatret til det høyeste nivået i min profesjon i WHO. Jeg kjenner systemet veldig godt og gjennom jobben i Verdens helseorganisasjon har jeg stor kunnskap om bærekraftsmålene. Jeg verdsetter dem, men jeg kan også se at de ikke når fram til land som Somaliland. De er laget i en kokong, i et skall, i hovedsteder rundt om i verden – London, Genéve, New York – av mennesker som ikke har peiling på hvordan situasjonen egentlig er.

– Problemet er at etter at disse resolusjonene er stemt gjennom, signert, og printet i et lite hefte som sier «resolusjon 72225» eller noe sånt, så setter disse menneskene seg tilbake i stolen og sier «ok, nå har vi har gjort jobben». Men de har ikke gjort jobben. Ta kjønnslemlestelse: Det sitter fortsatt en liten kvinne, i en liten landsby som ikke vet hva bærekraftsmål er. Det eneste budskapet som har nådd frem til henne er det hun har fått av moren sin, som er det samme budskapet moren fikk av sin mor. Og slik fortsetter denne umenneskelige praksisen. Så verdenssamfunnet må utarbeide en strategi som fokuserer på de som faktisk står der og kutter små jenter. Og det budskapet må formidles med respekt og på en måte som gjør at de forstår, hvilke skadevirkninger kjønnslemlestelse har for små jentebarn. For hver enkelt kvinnes. For landsbyen. For hele samfunnet.

Edna Adan Ismail har et mål om at det skal utdannes 1000 jordmødre for Somaliland. Men den visjonære 78-åringens engasjement stopper ikke ved hennes eget hjemlands landegrenser.

– Det trengs en million jordmødre i Afrika, og det er der FN kommer inn. De Forente Nasjoner må utdanne flere jordmødre i fattige land som mitt, hvor mødrehelsen er svært dårlig. Det er helt essensielt for å nå bærekraftsmålene. Et tidkrevende arbeid vi må gjøre sammen – for bare da kan vi endre verden.

Edna Adan tenker tilbake. 40-50 år. Hun forteller at den gang, da hun kom som nyutdannet jordmor til en landsby for å vaksinere, ble barna gjemt bort.

– De stolte ikke på meg. Men sakte men sikkert har vi vunnet tillit, og nå er det ingen som er redde for å la barna sine vaksineres. På samme måte må vi jobbe med FGM og mødrehelse. Vi må ha tålmodighet, vi må tørre å snakke om utfordringene, og vi trenger en større armé. Jeg tror ikke kampen vil vinnes i min levetid, men jeg skal utdanne nok soldater til at den vil vinnes etter min død. Dette er mitt lille bidrag, min battlefield, og jeg skal dø med støvlene på.

[adsenseyu2][adsenseyu2]

Kilde(Artikkelen er hentet direkte fra Bistandaktuelt.no)

Xafiiska garyaqaanada dowlada, qaybtiisa Oslo ayaa maanta shir jaraa-id oo ay qabteen ku sheegay inay laaleen dacwadii loo heystay gabadha soomaalida ah oo ay booliska Oslo xabada ku dhufteen sanad kahor.  Waxayna go-aankooda ku sababeeyeen in uu shaki kujiro in gabadha uu xiskeedu kaamil ahaa, xiliga uu falkan dhacayay.

[adsenseyu2]

Sidoo kale xafiiska garyaqaanada ayaa goor sii horeysay laaley dacwadii loo heystay ninkii askariga ahaa ee xabada ku dhuftay gabadha, iyada oo la sheegay inuu ku saxsanaa qiimeyntiisa ku aadan inuu xabada rido xiligaas uu falku dhacayay: Halkan ka akhri faahfaahintiisa.

Gabadhan soomaalida ah ayaa waxaa markii hore lagu soo oogay dacwad ah inay mindi ku dili rabtay wiil sideed jir ah, iyo inay cunfi(gacan kahadal) kala hortagtay askari dowladeed. Waxaana isbitaalka kadib, lageeyay xabsiga, iyada oo halkaas mudo ku xirneyd, inta aan dib danbe xabsiga looga sii deyn. Dhowr bilood ayay dacwad oogayaasha boolisku badaleen dacwadoodii hore, iyaga oo meesha ka saaray kiiskii dilka ahaa, una badalay dacwadooda inay gabadhu rabtay inay dhaawac ama wax yeelo jir ahaaneed geysato.

Ilaa hada ma cada sharaxaada rasmiga ah oo ay boolisku ama dacwad oogayaasha dowlada ka bixiyeen dhacdadan. Yey noloshiisa khatar kujirtey?. Ma askariga xabada gabadha riday, mise wiilka yar ee goobta ka agdhawaa. Maxay boolisku markii hore warbaahinta ugu faafiyeen inay gabadhu dili rabtay wiil yar, iyaga oo aan dhacdadan si fiican u baarin?. 

Wargeyska Aftenpostenka ayaa garyaqaanada waydiiyay su aal ah: Maadaama markii hore gabadha lagu soo oogay dacwad ah inay rabtay inay dil geysato, miyeysan aheyn in kiiskaas khatarta lasii wado oo aan la laalin?

Garyaqaanada ayaa ku jawaabay: Dacwada lagu oogay gabadha waxaa loo badaley inay rabtay inay waxyeelo ama dhaawac jir ahaaneed oo daran geysato. Waxaan qiimeynay inaan geyno meelaha sida qasabka ah loogu xanaaneeyo dadka dhimirkooda uusan dhameyn, balse waxaa noo muuqato in khatar noocan oo kale aysan gabadhu mar kale geysan doonin. 

Markale ayuu Aftepostenku garyaqaanada waydiiyay: Dadka qaar ayaa qabi kara fikir ah in kiiska aad u xireysaan oo laaleysaan, si dacwada iyo muranka ka dhashay kiiskan uu meeshaas uga xirmo, maadaama ilaa hada aan la heynin sharaxaad sugan oo ku saabsan qaabka ay wax u dhaceen?

Garyaqaanada ayaa ku jawaabay : in ay go-aanka laalista dacwada loo heysto gabadhan soomaalida ah uu ahaa mid adag oo culeykiisa leh. Waxy kaloo sheegeen in kiiskan ay u baareen una qiimeeyeen si lamid ah sida kiisaska kale oo dhan, uusan jirin wax ku gaar. Waxay hadalkooda raaciyeen in aysan dacwada sii wadi karin, maadaama uu shaki kujiro taam ahaanta maskax ahaaneed ee gabadha, marka uu falkan dhacayay.

Aftenpostenka ayaa hadana waydiiyay: Boolisku  hada ma waxay qabaan in eedaysanuhu(gabadha) ay xabada ugu rideen si ay uga hortagaan inay mindi ku weerarto cunuga yar, mise waxay xabada ugu rideen iyaga oo ka cabsi qaba inay iyaga(booliska) soo weerarto?

Garyaqaanada booliska ayaa ku jawaabay: Wey adagtahay inaan su aashaas ka jawaabno hada. Dhaq-dhaqaaqyada dhamaan dadka qaybta ka ahaa dhacdadan iyo meesha ay ku kala sugnaayeen, waa kuwo aan rabno inaan ku xaqiijino waraysiyo cusub.

Qareenka difaacayay gabadha soomaalida ah ayaa sheegay inay ku faraxsantahay in kiiskan laga soo xiro, oo ay dhinac isaga dhigto. Wuxuu kaloo sheegay in ay wali gabadhu qabto oo aaminsantahay inay geysan wax danbi ah. Qareenkan oo lagu magacaabo Odd Ivar Grøn ayaa hadalkiisa raaciyay:  Wali kama aanan wada hadlin inaan kiiska sii wadno, maadaama aan hada go-aan laga gaaray danbi ciqaabeedkii lagu soo oogay. 

Xigasho/kilde: Aftenposten, VG, NRK, NETTAVISEN  Dagbladet.

[adsenseyu1][adsenseyu2]

Warbixin ay shaley soo saartey hay-ada sirdoonka iyo nabadsugida wadankan Norwey ee PST(politiets sikkerhetstjeneste) ayaa lagu sheegay in dhalinyarada soomaalida ah ee xagjirka noqdaa ay aad u yaryihiin, marka loo eego tirada ay soomaalidu ay wadanka ku dagantahay. Waxaana halkaas ku beenoobay warar laga faafin jiray soomaalida, oo ahaa in ay kamid yihiin dadka ugu badan ee xagjirka noqda ama u dagaal iyo jihaad tago, wadamada ay  ka socdaan colaadaha sokeeye ee wata magaca diineed.

[adsenseyu1]

Warbaahinta Norwey ayaa ilaa shalay aad u hadal haysay warbixintan ay PST soo saartey, waxaana aad loo hadalhayay oo la yaab noqotay in 18% dadka xagjirka noqdey ay yihiin dad gadaal kasoo islaamay, oo aan wax badan kujirin diinta islaamka. Sidoo kale waxaa aad loo hadalhayay in soomaalida iyo pakistanada oo ah labada qowmiyadood ee ugu badan ee muslimka ah ee wadankan degan, ay aad ugu yaryihiin dadka xagjirooba.

Warbixintan oo ah tii ugu horeysay oo nooceeda oo kale ah, ayaa waxay hay-adu sheegtay inay baaritaankeeda waday mudo dheer, isla markaana ay tahay mid sawir weyn oo mug leh ka bixinayso xaaladada dadka xagjirka noqday. Warbixinta oo dheer ayaa waxyaabaha lagu soo bandhigay waxaa kamid ah:

-In dadka xagjirka noqdey ay isku dar kasoo jeedaan 30 qowmiyadood.

-88% dadka xagjirka noqdey norwiiji dhalad ah ma ahan, oo waxay kasoo jeedaan qowmiyado kale.

-78% kamid ah dadka xagjirka noqday waxay haystaan dhalashada wadankan.

-18% kamid ah dadka xagjirka noqday, waa dad aan markii hore islaam aheyn oo gadaal kasoo islaamay.

-73% dadkan ay hay-adu sheegtay inay baartey, waxay xagjiroobeen intii uu socdey dagaalka Syria.

-61% dadka xagjirka noqdey waxay Norwey soo galeen iyaga oo caruur ah ama dhalinyaro ah(Norwey kuma dhalan)

-88% dadka xaqjiroobay waxaa Rag.

-64% kamid ah waxay shaqo la-aan ahaayeen xili dheer.

-Ugu yaraan 47% kamid ma aysan dhameyn ama bilaabin dugsiga sare

-46% dadka xaqjiroobay waxay horey u gaysteen oo lagu eedeeyey ama loo xukumay falal danbiyo ah, halka 42% kamid ahna ay lugaha kula jiri jireen falal danbiyeedyo la xiriira iibinta daroogada.

-17,5 kamid ah dadka xagjirka noqday waxay waayeen(geeriyooday) mid kamid ah waalidkood inta ay caruurta ama dhalinyarada ahaayeen.

-Abdullahi Alason : Waa guul ay libinteedu iska leedahay jaaliyada soomaaliyeed ee Norwey.

Warbaahinta Norsom ayaa xiriir la sameysay siyaasiga Abdullahi Alason oo ah xubin tirsan golaha deegaanka ee magaalada Kristiansand, sidoo kalena kamid ah gudi uu kommunaha Kristiansand u xilsaaray ka shaqeynta iyo kahor tagista howlaha la xiriira xagjirnimada dhalinyarada wadankan kunool. Abdullahi ayaa marar badan kasoo muuqday warbaahinta Norwey, isaga oo dowlada ka codsanayo in gacan laga siiyo jaaliyada soomaaliyeed, sidii ay uga hortagi lahaayeen xagjirnimada dhalinyarada.

Xildhibaan Alason ayaa sheegay in warbixinta ay soo saartey hay-ada sirdoonku ay muujinayso in uu natiijo keenay, dadaalkii  ay jaaliyada soomaaliyeed ee Norwey u gashay in wax laga qabto howlaha xagjirnimada. Wuxuuna hadalkiisa raaciyay in arintan aysan aheyn mid iska timid, balse ay tahay mid ku timid dadaal iyo wax qabad dhab ah oo ay la timid  jaaliyada soomaaliyeed ee Norwey, iyaga oo kaashanayo jaaliyadaha soomaaliyeed ee kunool wadamada kale ee scandinavianka.

Aqoonta ay soomaalidu u leedahay dhibaatada xagjirnimada iyo dhalinyarada madaxa laga duufsado, waan uga horeyney dad kale oo dhan. Sababtoo ah Dagaalka Siiriya oo aan bilaaban, ayaa waxaa Soomaaliya ka socday dagaal ay wado Al shabaab.  Sidaas darteed soomaalidu waxay ahaayeen dadkii ugu horeeyay ee u istaagay in arintan wax laga qabto, iyada oo aysan dhibaatadu soo gaarin heerka ay maanta joogto. 

Alason ayaa sheegay in dadaalka ugu badan ee kahor tagista xagjirnimada dhalinyarada uu ahaa mid ay bixiyeen hooyooyinka iyo aabayaasha soomaaliyeed ee Norwey degan. oo ah dadka ugu badan oo ay saameynta iyo dhibtan arintan soo gaarto, marka dhalinyaradooda madaxa laga duufsado.

Goor hore ayaan aragnay baaxada ay leedahay dhibaatooyinka xagjirnimada, waxaana isku daynay inaan ka dhex muuqano dhamaan doodaha iyo kulamada looga hadlayo arintan.  

Waxay soomaalidu qayb ka ahaayeen diyaarinta qorshaha kahor taga xagjirnimada ee wadanka oo dhan, sidoo kale waxaan ka qayb aheyn diyaarinta qorshayaasha kahortaga xagjirnimada heer gobal ilaa mid degmo. Sanad walba waxaan  ka qayb qaadanaa kulamada sanadlaha ee looga hadlayo arimahan, anagu isku dayayno inaan ka qaybqaadano xalinta dhibaatadan, maadaama aan aqoon weyn u leenahay ka soomaali ahaan. 

Allason ayaa sidoo kale sheegay in sanadkii 2010 uu wafdi soomaali ah oo reer Norwey ah ay booqasho ku tageen magaalada Minneapolis oo ah meelaha ugu badan oo ay ka baxeen dhalinyarada u dagaal tagay Soomaaliya.

Waxaan kulamo Iskaashi iyo aqoon iswaydaarsi ah la yeelanay jaaliyada reer Minneapolis, iyaga oo nooga digay in aan marno wadadii ay ayagu mareen. Waxaan halkaas kasoo kordhisanay aqoon badan oo la xiriirta sida looga hortago arimahan xagjirnimada. Sidoo kale waxay reer Minneapolis noo sheegeen in aan nalooga hormarin ama aanan marti ka noqon goobaha iyo kulamada arimahan looga hadlayo, maadaama saameynta ugu badan ay soomaalida ku yeelan doonaan. Waxay noo sheegeen in aan labo mid kala doorano:

Hashi Shafi(sawirka kore): Inaan noqona cuntada miiska saaran ee la qaybsanayo, ama aan kamid noqono dadka miiska fadhiya ee cuntada dalbanayo.

Alason ayaa mahad gaar ah u celiyay safaarada mareykanka ee wadankan Norwey, taas oo ahayd midii isku xirtay jaaliyada soomaaliyeed ee Norwey, Denmark, Sweden iyo waliba magaalooyin kamid ah mareykanka sida Minneapolis. Wuxuuna sheegay in safaaradu ay qarash iyo dadaal badan ku bixisay sidii arintan wax looga qaban lahaa.

Ugu danbeyn Alason ayaa ugu hambalyeeyay jaaliyada soomaaliyeed ee Norwey sida ay u muujisay dadaalka iyo isku duubnida la xiriirta kahor tagista arintan xagjirnimada. Wuxuu sheegay in taas micnaheeda aysan aheyn in guul dhameystir ah laga gaarey arintan, balse lasii wado dadaalka la xiriira kahor tagista dhalinyarada soomaalida ah ee sida khaladka wax looga dhaadhicinayo. 

Xigasho/kilde: Utrop, TV2

[adsenseyu1]

Aabe soomaali ah oo 31 jir ayaa maanta maxkamada Oslo ay ku xukuntay sideed sano oo xarig ah, kadib markii lagu helay danbi ah inuu dhaawac weyn gaarsiiyay gabar yar oo uu asagu dhalay. Hooyada dhashey gabadha  ayaa sidoo kale ay maxkamadu ku xukuntay 10 bilood. 

Sida laga hor akhriyay maxkamada maanta, waxaa aabahan la sheegay inuu jug ama nabar gaarsiiyay gabadhiisa, taas oo sababtay in uu dhaawac gabadha yar kasoo gaadho maskaxda iyo qaybo madaxa kamid ah. Waxayna maxkamadu sheegtay aabahu uu xanaaq iyo caro kala duldhacay gabadha yar, kadib markii ay ku dhacday hurdo la-aan iyo xanaaq uu ka qaaday in xaaskiisu ay guriga ka baxday, iyada oo aan horey usii wadan gabadha yar.  Dacwad oogaha dowlada ayaa markii hore codsaday in aabahan lagu xukumo 9 sano, laakiin maxkamada ayaa xukunka ka dhigtay 8 sano.

Thomas Randby oo ah qareenka difaacayay aabaha ayaa warbaahinta u sheegay in aabuhu uu racfaan ka qaadan doono xukunka maxkamada. Qareenka ayaa sidoo sheegay in aabuhu uusan ku qanacsaneyn sida ay maxkamadu u qiimeysay cadeymahii lasoo bandhigay, isaga oo raaciyay in maxkamadu ay iska indho-tirtey sharaxaadii uu ka bixiyay qaabka ay wax u dhaceen. Aabahan ayaa horey isaga fogeeyay eedeymahan loo soo jeediyay, isaga oo sheegay in gabadha uu ku dhacay xusulkiisa/jiqilkiisa xili ay wada hardeen joodari dhulka yaalo.

Halkan ka akhri qoraalkii aan horey uga qorney arintan.  [adsenseyu1]

Maxkamada ayaa sidoo kale gabadha yar u ansixisay inay hesho lacag magdhow ah oo isku dar gaarayso 10,5 milyan. Waxaana la sheegay in lacagtan lagu taakuleyn doono gabadhan oo xaaladeeda caafimaad ay tahay mid laga deyrinayo.

Hooyada dhashey gabadha yar ayaa sidoo kale lagu xukumay 10 bilood oo xarig ah. 4 bilood oo tobankaas kamid ahna, waxaa ku xiran shuruud. Iyada oo sidoo kale laga jarey 115 habeen oo ay xabsiga horey ugu qaadatay bilowdii dhacdadan.  Waxaana hooyada lagu eedeeyay inaysan gabadha yar ula cararin dhakhtarka, kadib markii uu dhaawaca soo gaaray.

Hooyada ayaa maxkamada ka horsheegtay in subaxaas ay dhibtu dhacday, ay ku maqneyd balan ay ku laheyd xafiiska NAV ee Sagene Oslo. Markii ay guriga timid oo ay damacday inay gabadha yar isbitaal geysana, uu aabuhu ka hor istaagay isaga oo ka cabsi qaba in barnevernka ama boolisku ay arinta ogaadaan.

Maxkamada ayaan u garaabin sharaxaada hooyada, iyada oo sheegtay in hooyadu ay heysatay fursado badan oo ay gabadha dhakhtarka ama legevaktaha ku geyn kartey. Waxayna maxamadu sheegtay in hooyada ay gabadha isbitaalka geyn kartey, dhowr mar oo uu aabuhu banaanka ku maqnaa. 

Qoyskan soomaalida ah ayaa degenaa xaafada Sandaker ee magaalada Oslo. Aabaha ayaa Norwey degan 11 sano, isaga oo heysto dhalashada wadankan, halka hooyaduna ay Norway timid 2013. Waxayna hooyaduu dhigataa iskuul luuqada ah. 

En mann (31) er dømt til åtte års fengsel i Oslo tingrett for å ha påført sin fire uker gamle datter kragebeinsbrudd, kraniebrudd og omfattende varige hjerneskader. Barnets mor (25) er dømt for å ikke ha tatt med den livstruende skadde jenta til legevakta før etter halvannet døgn. Hun dømmes til ti måneders fengsel, men seks av disse gjøres betinget. Hun får fradrag for 115 dager i varetek. Foreldreparet kommer opprinnelig fra Somalia…Les mer på norsk her:

Xigasho/Kilde: NRK, VG, Dagbladet.

[adsenseyu1]

Waxaa maanta maxkamada  darajada labaad ee magalaadaStavanger kusoo gabagaboobey dhagaysiga dacwada naag timojare ah oo diidey inay u adeegto gabar muslimad ah, xijaabkeeda darteed. Waxaana timajarahan lagu xukumay inay bixiso lacag ganaax ah oo dhan 15 ooo nok. Dacwadan iyo dhagaysiga kiiskan oo socotay mudo isbuuc ah, ayaa waxaa aad wax uga qorayay warbaahinta waaweyn ee Norwey, iyo qaar kamid ah kuwa caalamka.

Naagtan timojare ah oo lagu magacaabo Merete Hodne ayaa si toos ah u diiday inay u adeegto gabadhan muslimada ah, iyada oo ka codsatay inay uga baxdo goobteeda timojarka, maadaama ay wadato xijaab iyo dhar ka turjumayo dhaqan iyo diin dumarka cadaadiyo. Waxaa kaloo xusid mudan in Merete Hodne ay horey uga tirsaneyd dhowr ururkii burburay ee norwegian defence league oo ahaa urur cunsuri ah oo kasoo horjeedo in dadka muslimiinta ay degenaadeen wadamada galbeedka.

[adsenseyu1]

Malika Bayan oo ah gabadha muslimada ah ee dhibta loo geystay ayaa sheegtay inay u tagtay goobta timojarka, si uga ogaato qiimaha ay wax kujarto, laakiin inta aysan afka kala furinba lagala hortagey caay iyo naceyb, ugu danbeyna lagu qasbey inay goobta isaga baxdo, kadib markii ay u adkeysan weyday ereyada naceybka ah ee naagtan timajaraha ah afkeeda kasoo baxayay. Waxay arintan ku wargalisey wargeysyada lokalka ah ee deegaankeeda, iyada oo ugu danbeyna u gudubtay warbaahinta waaweyn ee wadanka. Waxaa sidoo kale xusid mudan in Malika ay tahay gabar asalkeedu uu norwiiji yahay, oo soo muslimtey sanado kahor.

Malika Bayan ayaa maxkamad la fuushey naagtan timo-jaraha ah, waxeyna maxkamada darejada sadexaad ee gobalkaas ku xukuntayn 8000 kr. Balse timajaraha ayaa rafcaan ka qaadatay go-aanka maxkamada, iyada oo kiiskeeda u gudbisay maxkamada gobalka, taas oo iyadna markeeda maanta naagtan tima-jaraha ah ku xukuntay 15 000. 

Inta ay socotay dhagaysiga maxkamada waxaa warbaahinta waaweyn ee Norwey iyo waliba sosial-mediayaha ka socdey doodo kala duwan, oo ku saabsan arintan. Siyaasiin ka tirsan xisbiga FRP ayaa taageero weyn u muujiyay naagtan timo-jaraha ah, iyaga oo sheegay inay ku saxsaneyd go-aankeeda ay ku Malika Bayan. Carl i Hagen oo ah gudoomiyihii hore ee xisbiga FRP, hadana ah hogaamiyaha ruuxiga ee xisbigaas ayaa taageero weyn u fidiyay Timajarahan, isaga oo sheegay in xijaabku uu calaamad u yahay islaamka xagjirka ah, uuna jeclaan lahaa in gabagiisaba laga mamnuuco goobaha dadweynaha ee wadankan Norwey. Peter Nicolai Myhre oo ah siyaasi ka tirsan xisbiga FRP ayaa xijaabka la meeldhigay uniformkii ay xiran jireen askartii Naziga Germany, xiligii uu wadankaas ka talin jirey Adolf Hitler. 

–Frp-politiker sidestiller hijab og nazikostyme etter frisørdommen

-Frisør Merete Hodne (47) på Bryne ble mandag dømt til å betale 15.000 kroner for å ha nektet hijabkledde Malika Bayan (24) adgang til salongen sin.

les på norsk her:

Xigasho/kilde: NRK1, NRK 2  TV2 [adsenseyu1]

Dowlada Sweden oo ah kamid ah dowladaha  qaabila dadka magangalyo doonayaasha ah ee ugu badan,  ayaa soo saartay nidaam lugu ogaanayo da’da saxda ah ee dhalinyarada isdhiibta ee sheegta inay ka yaryihiin da’da qaangaarnimiada. 

Nidaamkan cusub oo ka kooban labbo nooc ayaa kala ah in baaritaan lugu sameeyo ilkaha (ilkaha qaar) iyo jilibka( kala goyska jilibka). Warsaxaafadeed ay jimcihii lasoo dhaafay soo saartay dowlada Swden,  ayay ku soo bandhigtay labadaas nidaam oo lugu baarayo da’da saxda dhalaanka keli socdka ah ee dalkaan Iswiidhan magangalyada weydiista.

Ma ahan oo keliya baarista  lugu sameeynayo ilkaha iyo jilbaha  ee waxaa  sidoo kale raajo la saari doona xagga hoose ee lugta cajirka ku dhamaado, taasoo kolkii hore lugu sameyn jiray da’da u dhaxeeysa 22 ilaa 28 jir.

Baaritaaniddii daaweynta sharciga ah ee horey laanta socdaalka u sameyn jirtay ayaa  inta badan la ogaan jiray ineey yihiin kuwo biseylka qaargaanimadda. Dhaaln keli socod ah oo tiradooda gaareyso 800 ayaa baaritaankaan  lugu sameeyey lugu ogaaday in sedex meelood meel in da’doodu ka weyneyd 18 jir.

[adsenseyu1]

 – Iswiidhan oo keliya ayaa baareysa kala goyska jilibka

Waayo aragnimo laga dhexlay baaritaano horey loo sameeyey, ayaa  muujin jirtay in kala goyska jilibka aan sax ah u muuqan jirin, mana jirin wadan  tijaabadaas ama baaritaankaas lugu soo sameeyey. Sababtaas ayey waaxda sharciga daaweynta u dooneeysa in ilkaha iyo kala goysyadda jilibaha lugu sameeyo baaritaan  muuqda. Sawir kasta oo laga qaado ilkaha iyo jilbahana waxaa qiimeyn ku sameyn doona labbo qabiir uu soo gudbinaya aragtidooda ku aadan.

Shaki laga qabo boqolkiiba toddobaatan(70%)

Iswiidhan waxaa ay horey u qaabishay dhalaan keli socod ah oo ka badan inta dalalka kale ee Yurub qaabileen, dhalaankaan oo aan heeysan cadeeymo la xirriira da’dooda ayaa laanta socdaalka waxaa qasab ku ahaan jirtay iney diiwaan geliso da’da ay sheegtaan. Taasina waxaa ay abuurtay qeylo dhaan ka soo yeertay gobolada iyo degmooyinka carruurahan la dejiyey, kuwaas oo sheegay in dad waa weyn loo keenay, lagana diiwaan geliyey xarrumaha caafimaadka ee carruuraha, islamarkaasina lala fariisiyey fasaladda carruuraha iyaga oo aan aheyn carruuro.

Raad raac: Dhalaan keli socda ah ee da’da yar 

• Sanadkii ina dhaafay waxaa Iswiidhan soo galay dhalaan keli socod ah oo gaaray 35.000, sgaal ka mid ahina ay wiilal ahaayeen. Sanadkan waxaa ay hoos uga dhacday tiradaasi  1 700. Laanta socdaalkana waxaa ay diiwaan gelin jirtay da’da ay sheegtaan dhalaankaasi oo ay u arkayeen ineey tahay macquul, hase ahaatee baaritaanka xagga da’da oo dib ka sameyn jirtay marka la guda galo codsigooda magangalyo doon.

• Shaqsiga da’diisa ka yar yahay 18 sanno wuxuu helayaa kaalmo aan ku koobeyn hoy iyo cuno.

• Qasabna looma celin karo sida qofka weyn qasab loogu celin karo halkii uu ka yimid.

• Bishii meey ee sanadkan ayey dowladda waxaa ay amar ku siisay hey’ada sharciga daaweynta iney sameeyso howlgal baaritaano lugu sameeynayo qiimeyta da’da. Waxaana la rajeynaya in qalabka baaritaanada qeybteeda ugu weyn la keeni doono dhawaan.

• Bishii diseember ee sanadkii hore ayey maxkamadda sare, waxaa ay sheegtay in raajo la saaro ilkaha ay yihiin hab sax ah oo lugu qiimeyn karo da’da  haddii ay timaado fal dembiyeed.

Xigasho/kilde: Somaliska.com [adsenseyu1]

Waxaa shaley oo jimce ahayd magaalada Tromsø lagu aasay meydka allah ha u naxariistee Cayduruus Cumar Faarax oo sabtadii hore laga helay bada magaalada Tromsø. Qoyska Wiilka geeriyooday oo aaska kadib la hadlay Wakiilka tvga qaranka Soomaaliya u jooga Norwey (Xasan Raasto),  ayaa sheegay inay u cadahay in wiilkooda la dilay, kadibna meydkiisa bada lagu tuuray.  Waxayna sheegeen in markii ay dhaqayeen meydka ay jirkiisa ka heleen dhaawacyo cadeyn buuxdo u ah in la dilay, sida in qoorta laga jabisay iyo dhaawacyo kaga yaalo gacmaha iyo waliba lugaha. (Warbixinta Xasan Raasto iyo aaska Cayduruus hoos ka daawo) 

Hooyada dhashey  Cayduruus ayaa sidoo kale SNTV u sheegtay in markii hore ay boolisku ku wargaliyeen in jirkiisa aysan ka helin wax dhaawacyo ah, balse markii danbe oo ay meydka dhaqayeen ay jirkiisa ka heleen dhaawacyo tiro ah. In boolisku ay ka qariyeen dhaawacyadana ay tahay arin ay aad uga xumaatay. Hooyada Cayduruus ayaa sidoo kale ka codsaday booliska iyo dowlada Norwey inay ula dhaqmaan qaab cadaalad ah, ayna soo qabtaan hadii ay jiraan cid wiilkeeda dilkiisa ka danbeysay(Hoos ka daawo warbixinta iyo hadalka mamada Cayduruus).

–Halkan ka daawo warbixinta SNTV, hadalka qoyska iyo aaska ka dhacay magaalada Tromsø.

-Booliska: Dhaawacyo ma helin, mobilkiisana waan helnay

Dhanka kale, danbi baarayaasha booliska ee gacanta ku hayo kiiska wiilkan soomaaliga ah ee geeriyooday ayaa shalay oo sabti ahayd soo saarey warbixin hordhac ah(midlertidig), taas  oo ay ku sheegayaan inay u badantahay in Cayduruus uu bada ku dhacay, aysana jirin wax dhaawacyo kore ah oo jirkiisa ay ka heleen.  Danbibaarayaasha ayaa sidoo kale sheegayo in mobilka Cayduruus ay kasoo heleen bada gudaheeda, meel aan wax badan ka dheereyn meeshii markii hore laga helay meydkiisa. 

Maamulka dugsi sare oo kuyaalo wadanka Denmark, ayaa amray in ardeyda iskuulkaas dhigata loo kala sooco kuwa daanish-ka dhaladka ah iyo kuwa ajaanibta ah. Iskuulkan oo lugu magacaabo Langkaer ayaa wuxuu ku yaala gobolka Århus ee dalkaasi. Dugsigan ayaa ku dhaqaaqay talaabo ah in loo kala qeybiyo sadex fasal oo ardeyda dhigataa ay leeyihiin magacyadooda dambe ( magagaca waalidka) Jensen iyo Hansen, halka ardeyda kale aan heeysan magacyada daanish-ka meel la iskugu leexiyo, si ay noqdaan 50-50 oo siman.

Maamulaha iskuulkaas Yago Bundgaard oo u waramayey wargeyska lugu magacaabo Jyllandsposten, ayaa sheegay in talaabadaasi uu qaaday kadib markii uu arkey in ardeyda dhaladka Danishka ay iskuulka ku yaraanayaan, kuwii soo galana ay sanad kabacdi iskuul kale u badalanayaan.  
Wuxuu sheegay in sanadkii 2007 ardeyda ajaaniibta ah ee iskuulka dhigataa ay ahaan jireen 25%, hada sanadkan 2016 ay noqdeen 80%.  Hadii ardeyda dhaladka la dhex geeyo fasal ay ku badanyihiin ardey ajaaniib ah, waxaad ku adkaanayso inay sifiican iskuulka uga soo baxaan, sidaas darteed ayay iskuulkan uga baxaan oo mid kale u badashaan.

[adsenseyu1]

Wasiirada arimaha soo galootiga ee dalka Denmark Inger Støjberg, ayaa  barteeda facebooka soo dhigtay qoraal ay ku muujinayso taageerada ay u heyso talaabada uu qaaday maamulaha iskuulkan, iyada oo sheegtay inay go-aan sax ah ay tahay in ardeyda dhaladka danishka ah la geeyo fasal ay ka heli karaan dhamaan waxyaabaha ay xanbaarsantahay nolosha dhalinyarnimo ee dhaqanka dadka danishka. Waxayna hadalkeeda raacisay in go-aankan uusan aheyn mid faquuq ama midabtakoor ah, balse ay tahay go-aan ay xal bidi karaan maamulayaasha iskuulada ay ku badanyihiin ardeyda ajaaniibta ah.

Wasiirada waxbarashada wadankaas ayaa ayadu ka gaabsatay inay taageero u muujiso ama dhaleeceyn u jeediso maamulaha iskuulka, balse ka codsatay inuu la yimaado sharaxaad lagu qanci karo. Wasiirada ayaa sidoo kale sheegtay inay qalad noqon karto in ardeyda loo kala qaybiyo jinsiyado iyada oo aan la eegin waxyaabaha kale ee saameyn kara nolosha ardeyda ee iskuulka. 

Ururada u dooda xuquuqda aadanaha iyo kuwa la dagaalama midabtakoorka ayaa talaabada maamulaha iyo iskuulkiisa ku tilmaamey mid midabtakoor iyo fuquuq ay ku dheehantahay ah.  Nanna Krusaa, oo ah qareen ka tirsan machadka xaquuqda aadanaha, ayaa tilmaantay in kala sooc lugu sameeyo ardey iskuul ay iyaddu qiimeynteedu muujineyso mid aan sharciga waafaqsaneyn.

Talaabada uu ku dhaqaaqay maamulka dugsigaasi, ayaa waxaa ay abuurtay guux dhinacyo badan leh. Ninka lugu magacaabo Niels Egelund oo ah Macalin wax ka dhiga jaamacadda Århus, ayaa dhinaciisa sheegay in talaabo ceynkaas ah ku dhaqaaqi lahaa haddii uu isagu ahaan lahaan maamule. Inkastoo sida uu ku doodayo hadalkiisa u muuqan karo mid laga dheehan karo cunsurinimo, hadana wuxuu farta ku fiiqay in ardeyda deenish-ka eeysan iskuuladoodu ka noqon kuwa laga tirada badan yahay.

-Denmark waxaa ay ka mid tahay dalalka sida weyn looga dhex arko cadaadiska xagga cunsurinimada leh ee lugula kaco ajaanibta, iyada oo wax ka badan ka duwan wadamada Norwey iyo Sweden. 

En videregående skole i Danmark samler etnisk danske elever i egne klasser, mens tospråklige elever må gå i rene innvandrerklasser. Prøveprosjektet har vakt sterke reaksjone..les mer på norsk/dansk her:

Xigasho/kilde: NRK, JyllandPosten [adsenseyu1]

Waxaa habeenkii khamiista ahayd ee lasoo dhaafay(8-9-2016) weerar mindi loo adeegsaday lagu qaaday wiil soomaali ah oo taksi kaga shaqeeyo magaalada Stavanger. Weerarkan oo dhacay xili habeenimo ah ayaa waxaa taksiilahan soomaaliga ah ku qaaday nin rakaab ah, kadib markii uu dhexmaray muran iyo is afgaranwaa ku saabsan in ninkan uu diiday inuu bixiyo lacagta kirada taxiga.  Booliska oo goobta soo gaaray ayaa xaqiijiyay in wax dhaawac jir ahaaneed ah aysan soo gaarin taksiilaha, sidoo kalena ay xabsiga dhigeen ninkii weerarka soo qaaday. 

Booliska ayaa sheegay inay baaritaan kadib ay ninkan jeebkiisa ka heleen sadex mindi oo labo kamid ah ay yihiin kuwa kaluunka, halka tan sadexaadna ay ahayd mindida yarta ah ee jeebka la gashado. Waxay sidoo kale sheegeen inay ninkan kusoo oogeen dacwad ah inuu hanjabaad u geystay shaqsi iyo waliba inuu goobaha dadweynaha ku watay mindi.

[adsenseyu1]

-Warbaahinta NorSom News ayaa xiriir la sameysay Maxamed Siciid Jaamac oo ah wiilkan taksiilaha ah ee la kulmay dhacdadan, isaga oo nooga waramay sida ay wax u dhaceen:

Maxamed ayaa noo sheegay in isaga oo shaqada kujiro uu telefon ka helay qolada sentralka, kuwaas oo u sheegay inuu ninkan meel kasoo qaado uuna geeyo meel kale. Kadib markii maxamed  uu ninkan geeyay adresskii uu rabay, uuna sugayo inuu bixiyo lacagta kirada ayuu ka codsaday inuu waxyar banaanka kusii sugo. Si uu lacagta kirada uga soo qaado saaxiibkii uu degan guri agtooda ah. Maxamed ayaa sheegay inuu ninkan kala haray mobilkiisa gacanta, si uu usii haysto inta lacagta looga keenayo. Laakiin horey kama uusan soo noqon ee waxa uu guriga ka maqnaa isku dar mudo saacad ku dhow. 

Markii uu in mudo meer-meeriyay ayuu maxamed go-aansaday in ninkan uu ku kaxeeyo baabuurka oo uu geeyo saldhiga booliska si ay halkaas uga kala baxaan. Laakiin markii ay dhexdada sii socdeen ayuu ninkan Maxamed oo baabuurka wado uu ku qabtay mindi, isaga oo ugu handaday inuu dili doono, hadii uusan baabuurka istaajin. intaas kadib ayuu wacay maxamed istaajiyay baabuurka, isaga oo wacay qolada sentralka uuna ku wargaliyay xaalada, iyagana ay sii waceen booliska oo goobta soo gaaray, inta aysan sheekadu sii xumaan. Booliska ayaa ninkan isaga oo baxsan rabo qabtay, iyada jeebkiisa kasoo bixiyay ilaa labo mindi oo kale.

Waxa iigu hanjabay inuu i dili doono hadii aanan baabuurka si shaqso ah u istaajin, uuna meel ku qortay taarikada baabuurka aan wado uuna isoo heli doono hadii aan booliska telefoon u diro.

Maxamed siciid ayaa noo sheegay inuu hada nabad qabo oo uusan jirin wax dhib ah ama dhaawac  jir ahaaneed ah oo gaaray, balse ay soo wajahday xoogaa dareen cabsiyeed ah maadaama uu la kulmay xaalad khatarkeeda leh . Waxa uu fasax maalmo ah ka qaatay shaqada, isaga oo sheegay inuusan dhacdadan darteed u joojin doonin shaqadiisa, balse uu ka fakari doono inuu shaqada taksiga u badasho maalintii.

Waxa uu intaas ku daray in shaqada taksiga habeenkii ay sideedaba khatarteedu badantahay, gaar ahaan habeenada helgaha(weekend). Dhowr mar oo hore ayuu maxamed noo sheegay inuu la kulmay dhacdooyin noocan oo kale ah, laakiin ay tani ahayd midii ugu halis badneyd.

Magaalada Stavanger oo ah magaalooyinka ugu waaweyn ee wadankan ayaa waxaa kunool jaaliyaad soomaaliyeed oo aad u badan, iyada oo shaqooyinka ugu badan oo ay ka shaqeeyaan ay kamid tahay shaqada taksiga.

Taxisjåfør ble truet med kniv:

Rundt klokken 03.30 natt til torsdag rykket politiet ut til Hafrsfjord etter å ha fått en nødmelding fra en taxi.-Meldingen gikk ut på at sjåføren ble truet med kniv.-Politiet gikk til væpnet aksjon på stedet og fikk kontroll på personen…les mer på norsk her:

Xigasho/Kilde: Aftenbladet, Roganytt.no 

[adsenseyu1] 

Warbaahinta Norwey ee u janjeero xaga midigta,  oo ay maamulaan qolyaha aadka uga soo horjeedo soo galootiga ayaa isbuucan aad u hadalhayay sheekada aabe soomaaliyeed oo dib ula midoobay 7 ciyaal ah oo uu dhalay iyo hooyadood oo xaaskiisa ah. Aabahan ayaa xaas kale iyo labo caruur ah ku leh Somalia, isaga oo sheegay inuu dacwad u bilaabay labadaas caruurta ah, si uu iyaga ula midooba oo Norwey u keeno, balse hooyadood ay ku heshiiyeen inay sii joogto Somalia, maadaama sharciga Norwey uu dhigayo in uusan qofku labo xaas wadankan ku wada yeelan karin.

Habarta lagu magacaabo Hege Storhaug(sawirka kore) oo ah gudoomiyaha ururka Human Rights Service oo ah urur aad uga soo horjeedo dadka soo galootiga ah ee wadamada islaamka ka imaanayo ayaa sheekada aabahan iyo qoyskiisa ka sameysay maqaal xaqiiqada laga leexiyay, una badan propagando iyo mala-awaal, iyada oo maqaalkeeda cinwaan uga dhigtay in dowlada Norwey ay aabahan soomaaliga ah u ogolaatay inuu labo xaas wada qabi karo.?

[adsenseyu1]

Propogandada cad oo ay maqaalkeeda ku qortay ayaa waxaa kamid ah: In hadii aabahan loo ogolaado in uu labadaas ilmo ee Soomaaliya joogo uu Norwey keeno, ay iyagana u dacwoon doonaan hooyadood. Sidaasna uu aabahan labadiisa xaasba Norwey ku keensan doono, arintaasna ay xad gudub ku tahay sharciga Norwey.  Habartan ayaa sidoo kale soo xigatay sheekeeyin riwaayad iyo masrixiyad la sameeyay u eg, kuwaas oo ay sheegayso in rag badan oo muslimiin ah ay dhowr xaas u dacwoodaan, iyaga marka ay mid keenaanba UDI-da u sheegaya inay xaaskaas fureen, mid kale oo cusubna u dacwoonaya.

Hege Storhaug ayaa sidoo kale weerar afka ah ku qaaday laanta socdaalka ee UDI-da iyada oo ku eedaynayso inay jabiyeen sharciga Norwey ee dhigaya in qofka uusan xal xaas ka badan lahaan karin. 

Waxyaabaha kale ee khiyaaliga ah ee maqaalkan habarta ku qoran ayaa waxaa kamid ah in qof kasta oo soomaali ah ee Norwey la keeno ay dowlada Norway ku bixiso lacag gaarayso 9 milyan oo kroner, marka la isku diro guriga uu dagayo, caafimaadkiisa, iskuulkiisa, iyo waxyaabaha kale oo uu u baahanyahay noloshiisa ilaa uu ka gaboobayo. Waa su aale qofka soomaaliga ee Norwey imaado, shimbir meel ku xiran miyaa oo aan shaqaysan karin ama iskiis isku kaafin karin, isaga oo aan dowlad ama kommune ku xirneyn?

Wariye kale oo ka shaqeeyo wargayska lokalka ah ee Fædrelandsvennen ayaa ku dhacay dabinka maqaalka ay habartan qortey, isaga oo eedeyn u jeediyay Hans Fredrik Grøvan oo ah xildhibaan-baarlamaan oo ka tirsan xisbiga KRF, kaas oo soo dhaweynta caruurta iyo hooyadood kala qaybqaatay aabahan soomaaliga ah ee degan magaalada Mandal. 

Meshvar Kashvari oo ah  siyaasi ka tirsan xisbiga FRP, asalkiisuna uu yahay Iiraani aan Norwey ku dhalan ayaa sidoo kale sheegay in aabahan uusan u baahneyn inuu labadaas ciyaal ee Soomaaliya joogo lasoo wado. Balse ay masuuliyad weyn ka saarantahay, sidii uu todobadan ciyaalka ah ee hada Norwey joogo. 

Meshvari oo caan ah naceybka dadka soo galootiga muslimiinta ah( Hada ogow, isagaba waa soo galooti sheegta inuu muslim yahay) in xisbigiisa FRP ay rabaan in ay wax badan ka badalaan xeerarka qoysaska isku dacwoonaya, si loo yareeyo dadka wadanka kusoo galayo qaabkan isku dacwoodka ah.

Fiiro gaar ah: Waxaan go-aansaney inaanan soo bandhigin magacyada iyo sawirada qoyskan soomaaliga ah ee warbaahinta Norwey( kuwooda xaga midigta) aad looga hadalhayo isbuucan, maadaama aanan awood u laheyn inaan xakameyno isticmaalka sawiradan ee warbaahinta kale ee soomaalida ah.  Sidoo kale waxaan dooraney inaanan soo bandhigin meesha aan kasoo xiganay, maadaama halkaas ay kujiraan sawiradooda.

[adsenseyu1]

Leder for innvandringstjenesten i Sunndal kommune, Bente Mosbakk

21 jirkan soomaaliga ah ayaa isbuucii hore falal danbiyeedyo is xig-xiga oo tiro ah ka sameeyay deegaanka Sunndal oo ka tirsan kommunaha Nordmøre ee gobalka Møre og Romsdal. Ninkan ayaa xabsiga la dhigay sabtidii lasoo dhaafay, balse waxaa xabsiga laga sii daayay maalinta isniinta ahayd ee isbuucan.  Arintaas ayaana abuurtay cabsi lasoo daristay dariska iyo dadka kunool deegaankaas, sida ay qorayaan journaalada lokalka ah. 

Sida uu qoraya joornaalka lokalka ah ee Aura Avis, ninka ayaa  meelood oo deegaankaas ah ka fuliyay weeraro gacanta ah iyo hanjabaad uu u geystay shaqsiyaad:

–Mar sii horeysay ayuu weerar ku qaaday iskuulka dadka waaweyn(Voksenopplæring) ee Sunndal. 

-Isbuucii hore ayuu sidoo kale weeraray dukaanka Jysk ee ku dhexyaalo senterta AMFI ee Sunndal, isaga oo jabiyay mid kamid ah daaqadaha dukaanka Jyskiga. Waxa oo sidoo kalena tuur-tuuray kuraas banaanka taaley, jabiyeyna darbiga dukaankan uu weeraray. . Intaas kadib ayuu isbaaro u dhigtay darawal Taxi oo meesha taagnaa,  isaga oo isku dayay inuu xoog u qaado lacag. Waxa uuna usii gudbay labo baabuur oo dad shacab ah ay leeyihiin, isaga oo dhaawac gaarsiiyay labada baabuurba. 

[adsenseyu1]

Dhowr qof oo ka shaqeeyo dukaanka iyo senterka iyo waliba dad kale oo deegaanka ayaana arintaas ku wargaliyay booliska, iyaga oo sheegay inay ka cabsi qabaan ninkan. 21 jirkan oo magaciisa ay qariyeen saxaafada deegaankaas ayaa la sheegayaa in xiliga uu weerarka sameynayay uu ahaa mid daroogaysnaa/khamri cabsan. Waxaana la xiray sabtidii si kumeel gaar ah, isaga oo lasii daayay isniintii, waxa uuna hada  sugayaa in maxkamad in la saaro. Hadii lagu helo danbiga waxaa uu muteysan doonaa ciqaab lacageed ama mid xabsi ah midkood.

Dad deegeenka ayaa cabsi ka muujiyay in ninkan mar kale lagu soo dhex sii daayo kommunaha Sunndal, waxayna muujiyeen in ay si aad ah uga hor jeedaan in ninkan xabsiga laga daayay mudo kooban kadib, maadaama uu khatar galin karo amaanka dadka kunool deegaanka. Booliska ayaa sheegay inay si fiican ula socdaan dhaq-dhaqaada 21 jirkan, iyaga oo sheegay inay ka mamnuuceen inuu usoo dhawaado aaga senterka AMFI oo ah goobihii uu falalka ka geystay. Isaga oo sidoo kalena lagu amray inuu afarta isbuuc ee soo socoto subax walba iska xaadiriyo xafiiska booliska deegaanka.

Madaxa xafiiska ajaaniibta deegaankaas  Bente Mosbakk ayaa ugu baaqday dadka deegaan in dhibta uu ninkan geystay aan loo saarin dadka soomaalida ah ee kommunaha degan oo dhan. Waxa ay sheegtay in sidoo kale ay cabsi soo wajahday dadka ajaaniibta ah ee deegaanka, iyaga oo ka cabsi qabo in loo dhibaateeyo falalka danbiyada ah ee ninkan uu sameeyay dartood. Waxa ay sidoo kale ka codsaday in qof shakhsi ah wax uu sameeyay aan loo saarin qowmiyad dhan ama ajaaniibta oo idil.

Xigasho/kilde: Aura Avis Pluss,  Aura Avis( Papiravs, 8-9-2016, side 4) [adsenseyu1]

(Foto: Jørn Normann Pedersen/Nordlys)

Waxaa maalintii shaley ahayd saxaafada gurigooda ku casuumay qoyska wiilkii soomaaliga ahaa ee meydkiisa laga helay bada. Iyaga oo ka warbixiyay nolosha iyo taariikhda allah ha u naxariistee Cayduruus Cumar Faarax oo sabtadii lasoo dhaafay meydkiisa laga helay meel aan wax badan ka fogeyn senterka magaalada Tromsø. 

Sida ay sheegeen wiilka geeriyooday walaaladii, waxa uu Caydruus oo 24 sano jir ahaa Norwey yimid bishii Desember sanadkii 2001, isaga oo barnehage, dugsiga hoose dhexe(ung..skole) iyo dugsiga sare(vgs) kaga baxay Norwey. Waxa uuna wixii intaas ka danbeeyay ka shaqeeyay meelo kala duwan oo ay kamid tahay 7-elleven iyo taxi oo mudooyinkii ugu danbeeyay uu ka shaqeynayay. 

Waxa uu qof  fir-fircoon oo aad u shaqo badan, isaga xiliyada uu fasaxa leeyaheyna la qaybsan jiray qoyskiisa. Sidoo kale waxay familka safaaxada u sheegeen in uu Cayduruus xiiseyn jiray kubada cagta, isaga oo taageero u ahaa kooxda kubada cagta ee Arsenal.   Waxa uu sidoo kale ahaa qof jecel inuu dad la dhaqankiisu uu wanaagsanyahay, aad isugu taxalujiyo inuu qof walbaa waqti siiyo. Dunta reerka isku xirta ayuu ahaa maadaama uu mar walbe asagu uu na kulmin jiray ayay hadalkooda raaciyeen, walaalada wiilkan oo u waramayay Wargayska I Tromsø.

-Warar been ah oo suuqa la galiyay:

Familka Cayduruus ayaa beeniyay warar been abuur ah oo suuqa lagaliyay, kuwaas oo sheegaya in wiilkoodu uu isdilay kadib markii sharciga magangalyada wadanka loo diiday. Iyaga oo sheegay in aysan jirin wax dhibaato maskaxeed ah haba yaraatee oo wiilkoodu qabay. Waxay hadalkooda raaciyeen in xitaa hadii sharciga loo diidi lahaa aysan jirteyn sabab uu isku dilo.

Familka ayaa sidoo kale sheegay in ilaa hada aan looga jawaabin su aalo badan oo ku saabsan geerida wiilkooda, iyaga oo raaciyay inay adagtahay in boolisku laga helo jawaabo, maadaama aysan wali sharaxaad ka bixin su aalo badan oo ay jawaabtooda raadinayaan.  Waxay sheegeen inay maqleen in uu muran ka dhacay meesha uu wiilkooda ku sugnaa habeenkaas ugu nolol danbeysay, laakiin aysan boolisku baaritaan kusii sameyn cida uu meeshaas la joogay. Saacada 03:00 habeenimo ayayna ahayd markii ugu danbeysay ay cidi aragto.

Boolisku waxay heleen boorsada jeebka ee wiilka geeriyooday, furayaashiisii iyo dhamaan waxyaabihii uu watay habeenkaas, laakiin waxaan wali la helin telefoonkiisa gacanta. Iyaga oo sheegay in Viberkiisa uu khadka kujiray ilaa isniintii, maalin iyo bar kadib markii meydka wiilka laga soo bixiyay bada. Su aalaha ay iswaydiinayaan geerida wiilkooda ayaa sii kordheysa maalinba maalinta ka danbeysa, oo aysan boolisku usoo jawaabin.  Waxay noo sheegeen inay wixii macluumaad ah oo soo kordha ay noo gudbin doonaan, laakiin ilaa hada booliska kama aanan helin macluumaad waafiya oo nooga jawaabo su aalaha aan qabo. 

[adsenseyu1]

Booliska ayaa dhankooda sheegay inay wali wadaan baaritaanka ku aadan dhacdadan, iyaga oo sheegay inay kaamerooyinka ku xiran aaga wiilka meydkiisa laga helay ay ka raadinayaan meesha uu bada kaga dhacay.  Waxayna sheegeen inay rapport kasoo saari doonaan dhacdadan, iyaga oo waraysi la yeelan doona cidii ugu danbeysay ee uu la joogay habeenkaas. Ilaa hada ma heyno cadeyn muujinayso in wax fal danbiyeed ah uu dhacay, balse waxaan u furunahay inaan baaritaan sameeno, maadaama ay wax walba dhici karaan, baaritaanka dhacdadana waa mid hada bilow ah, oo aan laga bixin karin jawaab buuxdo.

Booliska ayaa sidoo kale xaqiijiyay inaan wali la helin telefoonka gacanta ee Cayduruus, ayna si fiican uga baari doonaan gunta bada ee meesha laga helay meydkiisa. Waxayna hadalkooda raaciyeen inaysanba macluumaad ka heynin in Viberka Cayduruus oo khadka kujiray ilaa isniintii danbe. Waxaana laga yaabaa inay jirto qof telefoonka gacanta wiilka heshay. 

Hadii qoyska wiilka ay dareemeen inaan loo jawaabin, waxaan ka bixineynaa raali galin. Hadii ay familku rabaan inay la hadlaan booliska, waa soo dhaweyneynaa ayayna hadalkooda raaciyeen. 

Sida aan kasoo xiganayno qaar kamid ah jaaliyada soomaaliyeed ee Tromsø, waxaa lagu wadaa in meydka wiilkan lagu tukado oo la aaso maalinta jimcaha ah ee nagu aadan. 

Broren funnet død i sjøen i Tromsø: – Det verste er å ikke vite.
Aydroos Omar Farah (24) ble lørdag funnet livløs i havnebassenget. Nå vil fami- lien fortelle Aydroos historie..Les mer på norsk her:

Xigasho/kilde: Nordlys,

Itrømso(Papiravis, 7-9-2016 side 16-17) [adsenseyu1]