Somaliere er de utskjelte og neglisjerte minoritetsgruppen i Norge. Kanskje vi er usynlige? Vi er de som sjelden deltar samfunnsdebattene. Kanskje vi engasjerer oss mindre, men det er derimot ikke sagt, at vi ikke skal ta oppgjør med fortiden, for at fremtiden skal se lysere ut.
Vi er kjent for å være fast kunder hos nav, mindre engasjerte og lite samfunns deltagende. Vi er de individene som er bortglemte og blir stadig overkjørt av medienes negative omtaler. Dette forsterker inntrykkene folket har om oss. Det negative bilde om oss, er ofte preget av at våre foreldre ikke har utdanning og er automatisk «navere». Det er av forskjellige grunnet til at mange får sosialstønad. Det er også mange grunner til at vi ikke har kommet lenger enn der vi er i dag. Vi må ikke glemme at det er mange grunner til å stå sammen.
Mørketider og høstkulden er over, det er blitt ny vår for ny generasjon. Vi tar oppgjør med sosial kontroll, tar høyere utdanning og mange av oss er i jobb. Hvorfor snakkes det lite om oss? Fordi vi tørr ikke si ifra, vi har lett for å være stille. Forandringer skjer når, vi først står sammen. Både unge og gamle.
Dagens ungdommer er de som skal videreføre våre verdier, av den grunn må vi spørre oss selv, hvilke verdier ungdommene skal bringe med seg videre. Vi er folk som er drevet vekk fra sitt opprinnelige land på grunn av en ikke-funksjonell stat. Selv om klan-systemet er viktig, er det vel på tide at vi diskuterer hvordan den brukes i praksis.
Klansystemet blant oss, er et samfunns fundamentet som ikke evner å være bærekraftig. Ungdommene er de som vokser opp med demokratiske verdier og en politikk som i praksis viser gode resultater.
Er det på tide å fjerne klansystemet? På hvilken måte kan det brukes til noe godt? Hvordan kan vi bruke dette systemet på en måte som fører oss sammen? Mange viktige spørsmål, som vi er nødt til å diskutere mye om. Tiden er inne for å ta oppgjør med fortiden, for at vi får bedre fremtid.
Vi er lyspunktet som er på enden av tunnelen. Vi er de som fornyer kulturarven. Vi kan forandre det som ikke evner å være bærekraftig. Men klarer vi å stå sammen?
Avslutningsvis vil jeg si noe få ord til våre søstre, mødre og bestemødre. Dere er ikke glemt. Dere er de sterkeste kvinnene som eksiterer i denne verden. Dere de som har oppdratt oss. Dere er de som har tålt å bli sett ned på langs gatene. Det å oppdra oss i seg selv, er en krevende jobb. All ære for at dere står på hver eneste dag for å gi oss et meningsfylt liv.
Helt til slutt vil jeg minne dere alle om at det finnes hard arbeidende somaliere der ute. Somalisk Studentforening, Amina Bile, Sofia Abdi Haase og Mahad Abib Mahamud, er bare noe få eksempler. Med ulike formål og ulike områder, tar oppgjør med sine egne og eksisterende fordommer. Det finnes enkeltpersoner og organisasjoner som virkelig står på, og som tar oppgjør med det interne miljøet som eksisterer i dag. Vi vinner dersom vi står sammen.
Jeg skriver i dette i håp om at vi en dag slutter med «colaad iyo caay». Det er mange u diskuterte temaer. Utdanning, integrering, samfunnsdeltakelse, kvinnerolle blant oss og mye mer.
NorSomNews vil ha din mening!
Send kronikken din til NorSomNews@gmail.com. Legg ved et portrettbilde av god oppløsning. NorSom News forbeholder seg retten til å velge forkorting og redigering av innsendte innlegg. Takk for at du vil bidra.
[adsenseyu2]